Det var blant hovedfunnene da forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mottok en ny rapport om kompetansebehovene i arbeidslivet mandag.

Rapporten er den tredje fra Kompetansebehovsutvalget, som ledes av professor Steinar Holden. Utvalget slår fast at Norge trenger mer kvalifisert arbeidskraft og at flere tar videreutdanning. Særlig er det mangler på kvalifiserte folk innen helse, bygg og IKT, ifølge rapporten.

Bedrifter mangler folk
Norsk næringsliv melder om det samme. Totalt meldte 41 prosent av virksomhetene i fjor at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov. Behovet for kvalifisert arbeidskraft øker særlig i privat sektor og i de store virksomhetene, ifølge Kompetanse Norges virksomhetsbarometer 2019.

Samtidig er andelen i jobb som tar videreutdanning og kurs, lavere i dag enn for ti år siden. I 2019 tok kun 6 prosent av de sysselsatte videreutdanning. Utvalget er særlig bekymret over at de som er mest utsatt for å miste jobben på grunn av teknologisk utvikling og digitalisering, samtidig er de som deltar minst i læringsaktiviteter.

– Må utdanne oss hele livet
– Jeg har store forventninger til at universitetene og høyskolene rigger seg om for å svare på det kompetansebehovet både folk og bedrifter har. Vi må gå bort fra et system hvor vi først utdanner og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Vi må investere mer i mennesker for at flere kan ta del i arbeidslivet, men også for at flere skal kunne stå i jobb lengre, sier Henrik Asheim.

Han varsler at regjeringen om noen uker vil legge fram en stortingsmelding om kompetansepolitikk.
– Den kommer ikke til å inneholde ett konkret tiltak som løser alle utfordringer. Det kommer til å ta tid å endre systemer, kulturer og verktøy, fastslår statsråden.

Mangler flest i Finnmark, Vest-Agder og Østfold
Fylkene med størst udekket kompetansebehov i fjor var Finnmark, Vest-Agder og Østfold, mens Buskerud, Troms og Sogn og Fjordane meldte om lavest behov. 

Mangel på en del typer arbeidskraft hemmer verdiskaping og sysselsetting, særlig i noen regioner, heter det i rapporten. Svak rekruttering, lav fullføring og dårlig samsvar mellom utdanning og behovene i arbeidslivet trekkes fram som forklaringer, i tillegg til et begrenset antall studieplasser.
– Med regionreformen har fylkeskommunen fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Ulike deler av landet vil ha ulike behov og utfordringer. Da er vi avhengig av regionale løsninger som er tilpasset lokale utfordringer, sier Asheim. (©NTB)


Fakta: Kompetansebehovsutvalget


* Ble nedsatt i 2017 og består av til sammen 18 forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo leder utvalget.

* Formålet: Frembringe den best mulig faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov

* 9 prosent av virksomhetene rapporterer i 2919 om stor grad av udekkede kompetansebehov, mot 4 prosent i 2016.

* Til tross for økte omstillingsbehov er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden, ifølge SSBs Lærevilkårsmonitor. I 2008 deltok 9 prosent av sysselsatte i videreutdanning, mot 6 prosent i 2019.

* Nesten 1 av 5 i Norge har grunnskole som sin høyeste utdanning. 400.000 er svake lesere og 800.000 mestrer ikke enkle digitale verktøy.

* I budsjettet for 2020 er det bevilget 112 millioner kroner for å gi voksne påfyll av kompetanse. Med dette forslaget bruker regjeringen over 300 millioner kroner på kompetansereformen Lære hele livet i 2020.

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

Se også: Hvilke yrker blir viktige i framtidas Norge? Steinar Holden leder regjeringens kompetansebehovsutvalg.