Publisert dato: 11.06.2015 - Oppdatert dato: 16.06.2015

TISA og TTIP - hva betyr dette for oss?

Forhandlingene om TTIP og TISA - nye, internasjonale handelavtaler - pågår fortsatt, og Parat diskuterer i disse dager hvilke konsekvenser dette kan få for organisasjonens medlemmer.

- Disse avtalene har potensial til å snu opp ned på det som har vært viktige politiske prioriteringer i Norge gjennom lang tid, sier Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud. - Det er grunn til å tro at avtalene vil føre til privatisering av offentlige tjenester.  Like urovekkende er det at avtalen vil kunne hindre deltakerlandene i å ha nasjonal lovgivning for miljø og arbeidsmiljø og reguleringer mot sosial dumping som er i strid med avtaleteksten sier Parat-lederen.

Det er en tendens til at avgjørelser som tidligere ble tatt av beslutningstakere her i Norge, nå istedenfor tas av beslutningstakere i internasjonale fora hvor vi ikke har tilgang – eller hvor reguleringer og tradisjoner er annerledes enn hva vi er vant til her hjemme. Vi ser en rekke spørsmål som omhandler norske arbeidsforhold avgjøres eksempelvis i EU, eller på andre arenaer hvor vi ikke er tilstede. Er vår måte å tenke rundt tariffavtaler tilpasset et globalt arbeidsliv, hvor både arbeidsgiver og arbeidstakere flytter over landegrensene? Dette spørsmålet kommer Parat til å bruke tid på å diskutere i tida som kommer.


Fakta:
Hva er TISA?
Trade in Services Agreement (TISA) er en avtale om handel med tjenester. Forhandlingene er et resultat av manglende framdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). TISA bygger på GATT-avtalen, WTOs avtale om handel med tjenester, fra 1995.

Hvem forhandler?
TISA-forhandlingene har pågått siden våren 2013. 51 stater deltar i forhandlingene, inkludert Norge. Hovedvekten av landene som deltar, er rike land, og disse står for om lag 70 prosent av all handel med tjenester i verden. Forhandlingene foregår altså utenfor WTO-systemet.

Hva forhandles det om?
Formålet med avtalen å liberalisere tjenestehandelen. Avtalen skal blant annet fjerne handelshindringer som forskjellsbehandler utenlandske og lokale aktører. Ifølge Utenriksdepartementet vil avtalen gjøre det enklere for norske bedrifter å eksportere tjenester til andre land. Forhandlingene omfatter i utgangspunktet de aller fleste tjenestesektorer, med unntak av luftfartsrettigheter og ikke-kommersielle offentlige tjenester som rettsvesen, forsvar og trygdetjenester. Hvert land kan imidlertid unnta tjenesteområder som det ikke ønsker å gi utenlandske tilbydere markedsadgang til. Norge har i sitt åpningstilbud ekskludert sykehustjenester og andre offentlige helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester på grunnskole- og videregående nivå, samt butikksalg av alkohol og tobakk, opplyser regjeringen. Det norske åpningstilbudet er offentliggjort på Utenriksdepartementets sider.

Hva gjør TISA omstridt?
Kritikerne mener imidlertid at offentlige tjenester ikke er godt nok skjermet, og frykter at en TISA-avtale vil kunne åpne for mer konkurranseutsetting og privatisering. Særlig er kritikerne bekymret for en klausul som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis vil denne klausulen gjøre privatiseringen irreversibel og låse handlingsrommet for framtidige regjeringer, mener de. Dersom det først er åpnet for privatisering av en bestemt tjeneste, kan denne ikke tas tilbake på offentlige hender igjen. Avtalen bygger dessuten på et «list det eller mist det»-prinsipp. Det betyr at nye tjenester som kommer til etter at avtalen er inngått, ikke vil kunne unntas fra konkurranse.

Motstandere av avtalen er også bekymret for at reguleringer som skal beskytte helse, miljø, arbeidstaker- og forbrukerrettigheter, vil bli svekket fordi disse kan bli betraktet som handelshindringer. Regjeringen på sin side hevder at TISA ikke vil tvinge myndighetene til å privatisere eller deregulere noen offentlig tjeneste. «Land som fremforhandler handelsavtaler kan beholde offentlige monopoler og regulere offentlige tjenester slik de selv ønsker», skriver regjeringen på sine nettsider.

Sist, men ikke minst anklages TISA-forhandlingene for å være udemokratiske. Forhandlingene foregår bak lukkede dører, og innholdet i disse forhandlingene er i liten grad kjent for sivilsamfunnet. Det mangler politisk deltakelse i forhandlingene og medfølgende innsyn og politisk debatt. mener dessuten at forhandlingene kan ha negative følger for utviklingslandene, fordi TISA forhandles mellom hovedsakelig rike land utenfor WTO-systemet. De frykter at utviklingslandene etter hvert vil bli tvunget til å slutte seg til en avtale de ikke har fått anledning til selv å forhandle om.

Hva sier de politiske partiene?
Partiene lengst til venstre, SV og Rødt, samt Senterpartiet er kritiske til avtalen dvs. avtaleforhandlingene. Arbeiderpartiet er positive, og mener frykten for at en avtale vil true vår demokratiske kontroll med offentlige tjenester er ubegrunnet. Også regjeringspartiene støtter forhandlingene.

Hva mener internasjonal fagbevegelse?
ETUC og ITUC, organene for europeisk og internasjonal fagbevegelse, har i en felles uttalelse fordømt det de mener er hemmelighold i forhandlingsprosessen. De argumenterer for at forhandlingene bør være åpne for offentligheten og basert på grundige utredninger av konsekvensene. Organisasjonene ber ettertrykkelig om at avtalen må gjøre det mulig å sikre arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn, garantere offentlige tjenester av god kvalitet og beskytte nasjonale interesser og suverenitet mot store selskapers pengemakt.

Hvor står forhandlingene nå?
Siden oppstarten våren 2013 har det vært 11 forhandlingsrunder. Den siste runden fant sted i begynnelsen av februar. Det er ikke satt noen frist for å komme til enighet.

Hva er TTIP?
Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale som forhandles mellom EU og USA. Dersom partene kommer til enighet, blir dette den største handelsavtalen i verden.

Hvem forhandler?
EU og USA. Norge er ikke part i forhandlingene, men vil indirekte kunne bli berørt av en slik avtale, gjennom EØS-avtalen.

Hva forhandles det om?
Formålet med forhandlingene er å stimulere handel og økonomisk vekst ved å fjerne tollbarrierer og gjøre regelverket i USA og EU likere. Siden tollbarrierene mellom EU og USA allerede er lave, vil forhandlingene i hovedsak dreie seg om harmonisering av regelverk, patenter og investorrettigheter.

Forsvarerne av en slik avtale mener at TTIP vil gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser på begge sider av Atlanteren. TTIP vil regulere over en tredel av verdenshandelen og halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om hvorvidt – og i hvilken grad – TTIP vil føre til økonomisk vekst.

Ettersom EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere, vil en frihandelsavtale dem imellom også kunne få store konsekvenser for Norge. Økonomisk vekst i EU og USA vil kunne bli en vitamininnsprøyting også i norsk økonomi, og gjennom EØS-avtalen vil Norge kunne nyte godt av mer felles regler og standarder. På den annen side er det mange som frykter at TTIP vil gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske. Samtidig vil norske eksportører miste fortrinn de har hatt i EU sammenlignet med konkurranse fra USA. Dermed kan norsk konkurransekraft bli svekket. Særlig bekymret er en for landbruket og sjømatnæringen. Ifølge næringsminister Monica Mæland er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli «betydelig forverret», siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA.

Nyhetsoversikt