Tillitsvalgt i NAV, Paal Herman Seivaag, mener karensåret for AAP har vært til hinder for avklaring til arbeid eller pensjon Foto: Lill J. Fischer

Vil fjerne karensåret for AAP

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å fjerne det såkalte karensåret for arbeidsavklaringspenger (AAP) permanent. Dette betyr at personer som ikke er ferdig avklart for arbeid eller trygd etter tre år ikke lenger skal måtte vente et år for å begynne på et nytt AAP løp.

Publisert Sist oppdatert

Paal Herman Seivaag er tillitsvalgt for Parats medlemmer i NAV. Han mener karenstiden har vært problematisk.

– Karenstiden har vært til hinder for å fullføre løpet mot arbeid eller uførepensjon. Dette har hatt store konsekvenser for brukere som er syke og er under behandling og derfor ikke er i stand til å jobbe, sier Seivaag. Han peker på at utrednings- og behandlingstiden for mange som for eksempel ruspasienter, ME pasienter, kreftpasienter, personer med kroniske sykdommer og personer med utmattelsestilstander ofte er lenger enn tre år.

Når perioden med arbeidsavklaringspenger er utløpt, er den eneste muligheten for brukeren å søke sosialhjelp. Mange vil ikke ha krav å dette fordi familiens inntekt ikke er lav nok.

– For disse blir fokuset økonomi – ikke behandling. Etter ett års karenstid kan de igjen søke arbeidsavklaringspenger, da vil mange være ennå lenger unna avklaring mot arbeid, mener Seivaag. Han mener at NAV må bruke ressurser på avklaringen og et godt arbeid sammen med brukeren og fullføre arbeidet sammen selv om det vil ta noe mer tid.

Om arbeidsavklaringspenger (AAP)

Karensperioden er midlertidig opphevet fra 1. februar til 30. juni 2022. Det er satt av 675 millioner kroner til å fjerne karensperioden på permanent basis i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, som legges frem torsdag.

Powered by Labrador CMS