Stortinget om NAV-skandalen: Ber regjeringen avklare reglene

Stortinget ber regjeringen om én gang for alle å avklare hvilke regler som gjelder for trygdemottakere som oppholder seg i utlandet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er enden på visa etter den siste runden i kontroll- og konstitusjonskomiteen om den såkalte trygdeskandalen fra 2019.

Mandag behandlet Stortinget komiteens innstilling. Den konkluderer med at «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og trygdeforordning 883/2004 som vil ligge til grunn for håndteringen av tidligere saker».

Ingen stilt til ansvar

NAV-skandalen sprakk høsten 2019. Da ble det kjent at NAV i en årrekke hadde feiltolket EUs trygderegler, som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger til andre EØS-land.

En av grunnene var at det norske lovverket ikke var blitt samkjørt med EUs trygdeforordning fra 2012.

Siden da kan minst 86 personer ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel, 48 av dem til ubetinget fengsel, mens tusenvis har fått krav om tilbakebetaling på feil grunnlag.

I november i fjor holdt kontrollkomiteen sin andre høring i saken, som er blitt omtalt som den største rettsskandalen i Norge noensinne. Hittil har ingen blitt stilt til ansvar.

Strid om 1994

Bakgrunnen for høringen var det regjeringsoppnevnte Arnesen-utvalgets gransking av saken. I rapporten «Blindsonen» ble det rettet flengende kritikk mot både regjeringen, Nav, Stortinget, påtalemyndigheten og rettsvesenet, som alle hadde sviktet når det gjaldt å forstå EØS-reglene, ifølge utvalget.

Et enstemmig utvalg mener også skandalen strekker seg tilbake til 1994, da Norge gikk med i EØS. Det samme mener EØS-tilsynet Esa.

Det punktet tar ikke kontrollkomiteen stilling til, men nøyer seg altså med å be regjeringen komme med fasit på hvilke regler som faktisk gjelder – og fra når.

Regjeringen har fastholdt at det går et skille i 2012, da EUs nye trygdeforordning ble innført, og har bedt Efta-domstolen om en klargjøring. Når en avgjørelse kan ventes, er foreløpig uklart. Om domstolen også faller ned på at feilpraktiseringen går tilbake til 1994, kan det bety et ras av nye NAV-saker.

Får ikke oppreisning

Arbeids- og sosialdepartementet har avvist å gi ofrene for trygdeskandalen oppreisning for ikke-økonomiske tap, fordi feiltolkningen av reglene ikke skyldes grov uaktsomhet.

I innstillingen fremmer SV forslag om å gi oppreisning, blant annet fordi feiltolkningen ikke ble ryddet opp i før flere år etter at Trygderetten i 2017 begynte å avgi kjennelser mot NAVs praksis.

– Ofrene for trygdeskandalen fortjener både full erstatning og også oppreisning for belastningen de har opplevd, sier SVs medlem i komiteen, Freddy Øvstegård, til NTB.

Men ingen av de andre partiene støtter forslaget.

– At ikke hele komiteen stiller seg bak dette, er ganske oppsiktsvekkende, mener Øvstegård.

Rødt: Ny gransking

Rødt krever på sin side en ny, uavhengig gransking av saken og vil fremme forslag om det i Stortinget mandag.

– Alle steiner er ikke snudd i denne saken. Regjeringens offentlige utvalg fikk for kort tid og for snevert mandat til å komme til bunns i saken, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB.

Siden 1883 har en uavhengig granskingskommisjon blitt nedsatt bare åtte ganger.

– Når vi har kommet til at denne saken også trenger en granskingskommisjon, er det på grunn av alvorlighetsgraden, sier Moxnes.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS