I årevis har samordningsreglene vært oppe til debatt. Flere har holdt fast i at reglene har skapt store problemer for arbeidstakere i den offentlige sektor. Navnet «samordningsfellen» har blitt en gjenganger, da mange hevder reglene fører til at pensjonister går i en økonomisk felle.  

Et nytt notat fra Actecan og OsloMet, er nå svært tydelig på at offentlig ansatte som jobber etter fylte 67 år taper pensjon. I notatet fremkommer det også at regelverket svekker legitimiteten til pensjonsordningen. Nå har det på ny blitt frontet et representantforslag fra Senterpartiet, som skal til behandling i Stortinget i løpet av november, hvor ønsket er å oppheve samordningsfellen. Det håper Unni Bjelland, tidligere seniorskattejurist og medlem i en aksjonsgruppe mot samordningsfellen, får gjennomslag.
– Forslaget om opphevelse av disse reglene gikk ikke gjennom i 2019, men vi håper de gjør det i år. Jeg tror vi har en større sjanse på å få dette gjennom nå. Lovforslaget har bred støtte fra arbeidstakerorganisasjonene som var med på å forhandle frem Pensjonsreformen 2011, sier Bjelland.  

Logiske brister i samordningsreglene
Ifølge Pensjonistforbundet dreier samordningsfellen seg om offentlig ansatte som får mindre og mindre utbetalt offentlig tjenestepensjon, desto lenger de står i arbeid etter fylte 67 år. Bjelland forteller at når politikere påstår at ansatte født mellom 1944 og 1953 ikke taper i samlet pensjon, altså summen av folketrygden og offentlig tjenestepensjon, er det direkte feil.

Hun forklarer at i forbindelse med pensjonsreformen er det innført fleksibel folketrygd. Fra og med 2011 kan den enkelte selv velge når uttaket skal starte mellom 62 og 75 år. Dermed vil tidspunktet for uttaket bestemme hvor mange år den enkeltes pensjonsbeholdning skal fordeles over.
– Fleksibel folketrygd er nøytral. Det betyr at dersom uttaket starter sent blir utbetalingen per måned høyere enn om uttaket starter tidlig, men pensjonsbeholdningen i folketrygden er den samme i begge tilfellene. Dagens samordningsregler legger til grunn at når folketrygden er høy ved sent uttak skal den erstatte offentlig tjenestepensjon helt eller delvis. Det er dette som er feil i dagens regler fordi samordningsfradraget i brutto tjenestepensjon blir for høyt. Folketrygden kan ikke erstatte eller kompensere for tap av offentlig tjenestepensjon. De foreslåtte lovendringene vil medføre at samordningen av offentlig tjenestepensjon med folketrygden vil skje ved 67 år pluss levealdersjustering. Dette vil gi en riktig samlet pensjon, sier Bjelland.

Andreas Moen, pensjonsekspert og advokat i Parat, bekrefter at samordningsfradraget er problemet. Han forteller at den sluttlønnsbaserte offentlige tjenestepensjonen skal sees i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden. Norske lover regulerer en samordning av offentlig tjenestepensjon og trygdeytelser. Moen forklarer at den offentlige tjenestepensjonen har hatt som formål å garantere 66 prosent av sluttlønn ved full opptjening, og at utbetaling av tjenestepensjon kommer på toppen av det man får fra folketrygden. Når pensjonskassene skal beregne sin utbetaling må altså det den enkelte får fra folketrygden trekkes fra.
– Likevel svikter logikken. Dersom man venter lenge med å ta ut alderspensjonen fra folketrygden, får man ikke mer fra folketrygden sammenlagt, man får bare en høyere årlig utbetaling over færre år, sier Moen. Det logiske ville være å ta utgangspunkt i størrelsen på folketrygden ved 67 år, slik det er i dag for de som går av tidlig. Dette burde også vært reglen for de som står lenge i jobb. Problemet i dag er at samordningsfradraget øker, desto lenger du står i jobb, og til slutt kan du miste hele tjenestepensjonen.

Fremdeles uenigheter om hvorvidt offentlig ansatte taper på å jobbe lenge 
Moen forteller at forslaget Senterpartiet nå har lagt frem for Stortinget, går ut på at du ikke skal få et større samordningsfradrag enn det du har når du er 67 år.
– Den fleksible pensjonsordningen vi har bør ikke påvirke selve størrelsen på pensjonen fra Statens pensjonskasse. Du får ikke noe mer tjenestepensjon hvis du jobber lenge, men du slipper å miste det du allerede har. I dag mister du tjenestepensjon dersom du jobber for lenge. Forslaget er altså å ikke straffe folk pensjonsmessig. Man foreslår ikke å belønne de som jobber lenge, men man foreslår å fjerne straffen, sier Moen. 

Selv om den såkalte samordningsfellen har vært diskutert i flere år eksisterer det fremdeles uenigheter i hvorvidt offentlig ansatte faktisk taper penger på å jobbe etter at de har fylt 67 år. Det håper Bjelland notatet fra Actecan og OsloMet vil sette en stopper for.
– Noen har lenge prøvd å bortforklare tapet samtlige pensjonister har opplevd, men realiteten er at vi taper på å jobbe lenger. Det bør nå være tydelig for alle, sier Bjelland. 

Hun mener det kun er enkelte politikere som fremdeles støtter opp under den nåværende ordningen.
– Dette er rett og slett en måte for staten å ta penger fra folk på, men regnestykket går jo ikke opp uansett. Det er ingen som faktisk tjener på denne ordningen. Pensjonister taper pensjon, og det offentlige taper arbeidskraft, kunnskap og skattepenger, sier Bjelland.

Får ofte spørsmål om tap av pensjon
Dagens regelverk har ført til at Moen får svært mange spørsmål fra medlemmer i Parat vedrørende tap av pensjon.
– Vi blir kontaktet hele tiden. Situasjonen er nok ikke så uklar i dag, og det er åpenbart at man taper på å stå lenge i jobb i offentlig sektor. Likevel er nok mange usikre på informasjonen rundt dette. De som kontakter oss vil rett og slett ha en endelig bekreftelse på at systemet faktisk er satt opp slik at de mister penger dersom de jobber lenger. Det er jo nesten ikke til å tro, og derfor er nok mange usikre på realiteten av dette, sier Moen.

Han kan fortelle at Parat har tatt et tydelig standpunkt, og at organisasjonen mener samordningsfellen må fjernes.
– Vi slutter oss til vår hovedorganisasjon, YS, som sammen med andre yrkesorganisasjoner og foreninger har vært klare på dette i mange år. Regelverket er for dårlig, og danner grobunn for et uheldig problem, sier Moen.

Noen av de mest komplekse reglene i norsk rettssystem
Moen mener lovarbeidet rundt samordningsreglene er noen av de mest kompliserte i norsk rettssystem. Derfor tror han også det har oppstått så mange uenigheter og ulike fortolkninger.
– Det er vanskelig å si noe om hvorfor forslaget om å fjerne samordningsfellen ikke gikk gjennom første gang forslaget ble lagt frem. Det kan nok ha noe å gjøre med at regelverket er så komplekst, og derfor vanskelig å sette seg inn i som politiker sier Moen. 

Håpet er at avviklingen skal gå gjennom i år, slik at det han og Bjelland anser som store urettferdigheter kan bli korrigert og rettet opp i.
–Vi som samfunn taper både kompetanse og skatteinntekter på at vi har et system hvor det ikke lønner seg å jobbe lenge. Jeg håper virkelig politikerne setter seg grundig inn i dette forslaget, og at de ikke bare ser på det departementet har utredet, men at de også tar innover seg informasjonen i notatet fra Actecan og OsloMet, samt det Pensjonistforbundet har rapportert om, sier Moen.

På spørsmålet om hvorfor ansatte i det offentlige ikke bare kan innfinne seg med dagens system, og gå av med pensjon tidlig nok til å maksimere pensjonsutbyttet, sier Bjelland at det kunne vært en løsning, hvis folk hadde visst om dette tidligere.
– Da mitt kull gikk av med pensjon var ikke dette noe vi visste om. Jeg ante ikke at jeg kom til å tape penger på å jobbe. Selvsagt kan vi jo se på det som en løsning for fremtiden. Alle kan bare gå av med pensjon i det sekundet de ikke tjener på å jobbe lenger, men det tror jeg ikke er en løsning noen egentlig ønsker. Da vil utgiftene for staten bare vokse og vokse. Pensjon ville måttet bli utbetalt tidligere for flere, og det offentlige vil sitte igjen med mindre kompetanse og skattepenger, sier Bjelland.

Håpet hennes er nå at lovendringen får flertall i Stortinget slik at hun sammen med mange andre får den offentlige tjenestepensjonen de har tapt ved å jobbe «for lenge»
– Jeg er en av omlag 20.000 offentlig ansatte som helt eller delvis har tapt offentlig tjenestepensjon ved å arbeid etter 67 år, det vil si etter at levealdersjusteringen er kompensert. For meg som er født i 1944 var det da jeg var 67 år og 1 måned i 2011. De som har arbeidet til 70 år har mistet omtrent halvparten, og fordi jeg arbeidet til jeg var nærmere 74 år har jeg, etter dagens samordningsregler, tapt hele min offentlige tjenestepensjon, sier Bjelland.