Ved utgangen av året mottok 124 500 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Det utgjør 3,6 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder.

Koronasmitten er hovedforklaringen på den sterke økningen, ifølge NAV. Da pandemien traff landet, ble det mulig å forlenge AAP-perioden med inntil et halvt år. Det førte til at flere ble stående i ordningen.
– Samtidig har en kraftig økning i arbeidsledigheten bidratt til at flere startet å motta AAP i 2020. Vi venter at denne utviklingen vil fortsette, og at antall AAP-mottakere vil øke også noe ut i 2021, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Flest i 50-årene
I desember sto 9 600 flere på AAP enn i desember året før. Økningen var på 4 400 personer fra tredje til fjerde kvartal.

Det er folk i 30-årene som står for den største økningen. Antallet økte med nesten 2 500 personer i fjor.

Folk i 50-årene er imidlertid gruppen med flest mottakere (29 300 personer). Det er også den gruppen med høyest andel av befolkningen på AAP.

Psykiske lidelser er fortsatt den vanligste bakgrunnen for å være i ordningen. Denne gruppen har også økt betraktelig i løpet av fjoråret med nesten 4.200 nye mottakere.

Størst relativ økning var det imidlertid for personer med muskel- og skjelettlidelser og sykdommer i nervesystemet. Økningen har vært spesielt stor for aldersgruppen over 30 år. Det er også en svak tendens til en større økning blant menn.

Personer med muskel- og skjelettlidelser har en sterkere tilknytning til arbeidslivet enn mange andre diagnosegrupper og kan dermed i større grad påvirkes av svingninger i ledigheten, skriver NAV.

Ikke kun korona
Et strammere arbeidsmarked generelt har også medvirket til at flere begynner på AAP, viser oppsummeringen.
– At flere nå kommer tilbake etter endt karensperiode, har også bidratt til denne trenden, og økningen kan derfor ikke tilskrives koronapandemien alene, skriver NAV.

(©NTB)