Redningsmennenes tur

De kommer til unnsetning når faren er som størst. Når mennesker har druknet i sjøen, blitt begravet i snøskred eller havnet i isråk, trår redningsmennene i Norsk Luftambulanse til. Blant bølger og bratte fjellskrenter, i storm og sno og i tettpakket snø er de i tjeneste – og redder liv.

Sterk støtte til de streikende

Redningsmennene i Norsk Luftambulanse er i streik. Siden søndag morgen har seks redningsmenn streiket, og onsdag går ytterligere fire til ut i streik. Årsakene er flere og sammensatte, men to forhold er spesielt sentrale.

– Vi krever tariff-festet redningsteknisk vedlikeholdstrening og bedre kompensasjon for arbeidsbelastning og fagansvar, sier hovedtillitsvalgt for redningsmennene Arne Sveinhaug.

Han forteller om en unison og sterk støtte blant medlemmene, som var krystallklare da det i uravstemming skulle stemmes over tilbudet fra arbeidsgiver. Et overveldende flertall av medlemmene sa nei til tilbudet.

– Dette er tydelige signaler fra medlemmene våre om at vi står sterkt og samlet. Vi har et høyt arbeidspress og må selv gjøre mye vedlikeholdstrening. Både medisinsk, redningsteknisk og til simulatortrening. Alt dette utenom når vi er ute for å løse oppdrag, sier Sveinhaug.

Han understreker at trening er avgjørende for at redningsmennene kan utføre oppdrag så effektivt som mulig når ulykken først rammer.

– Vi er helt avhengig av regelmessig redningsteknisk trening i elementene vi operer i. Vi snakker om vann og elv, fjell, snøskred, isbreer og isråk – det krever mye trening og høy fagkompetanse å utføre oppdrag blant naturkrefter i disse elementene. Sammenligner vi oss med andre tjenester i redningshelikopter, ser man typisk at det er satt av 15 til 16 dager vedlikeholdstrening hvert år. Vi krever kun fire dager, sier Sveinhaug.

Økende trend

Ser vi på antall oppdrag redningsmennene i Norsk Luftambulanse helikopter har hatt over tid, er trenden tydelig. I 2014 var det registrert 368 søk. I 2020 var tallet mer enn doblet med 771 søk og redningsoppdrag. Sveinhaug forklarer noe av økningen med at Norsk Luftambulanse helikopter har rask reaksjonstid og er tilgjengelig i store deler av landet.

– Vi utfører en stor andel av redningsoppdragene i Norge fordi vi har 13 baser spredt om i landet, rask reaksjonstid og statistisk sett ofte først fremme hos pasienter utenfor allfarvei som trenger redningsteknisk kompetanse. Vi samarbeider ofte med redningshelikopter og utfyller hverandre på en utmerket måte, de er også en enestående ressurs i Norge, sier Sveinhaug.

Stort ansvar og bred kompetanse

Sveinhaug sier redningsmenn har en bred og sammensatt kompetanse og et stort ansvar. Nå ber redningsmennene om å få tariff-festet trening, for å sikre kompetanse og ivareta sikkerheten.

– Vi er alle autorisert helsepersonell, utdannet som enten sykepleiere eller paramedisinere. I tillegg har vi flyoperativ utdannelse som krever nye sertifiseringer hvert halvår. Vi er medisinske assistenter ved luftambulanseoppdrag og skal bistå anestesilege. Når vi flyr, assisterer vi piloten under instrumentflyging og navigering. Under redningsoppdrag må vi ofte gjøre alt selvstendig, både redningsteknisk og medisinsk, sier Sveinhaug.

Han mener arbeidsbelastningen og ansvaret ikke samsvarer med kompensasjonen redningsmennene får, men så langt har ikke arbeidsgiver kommet redningsmennene i møte på noen av kravene.

– Vi håper arbeidsgiver tar til fornuft og imøtekommer oss, slik at vi kan avslutte streiken og få arbeidsro. Kommer arbeidsgiver oss i møte med økt kompensasjon og tariff-festet redningsteknisk trening, kan streiken raskt avsluttes, sier Sveinhaug.

Redningsmenn har stort ansvar og bred kompetanse. De trår til når mennesker havner i nød. Foto: NLA redningsmenn.