Parat med innspill til statsbudsjettet

Parat mener i sine innspill som nå er oversendt komiteene på Stortinget, at budsjettforslaget regjeringen har kommet med er stødig, men at det mangler nødvendig kriseforståelse. 

Innledningsvis skriver leder i Parat, Unn Kristin Olsen, og fagsjef Arve Sigmundstad, at det økte fagforeningsfradraget, som nå følges opp med en årlig justering er viktig for å styrke det organiserte arbeidslivet.

Samtidig gir de regjeringen honnør for ungdomssatsningen, og for satsningen på yrkesfag i budsjettet. Likevel understreker de at budsjettet i større grad må ta hensyn til at det ikke er ordinære tider i norsk økonomi. 

– Budsjettforslaget regjeringen har lagt frem er et stødig og godt budsjett for ordinære tider. Utfordringen vår, utfordringen for nasjonen, er at dette ikke ordinære tider, skriver Parat i sitt innspill til budsjettet.

Dyrtid

Høsten har vært en utfordrende økonomisk periode for norske husholdninger. I tillegg trekker Parat frem at de økonomiske utfordringene nå treffer etter flere år med reallønnsnedgang. 

– Prisveksten har vært høy, renten stiger, og lønningene i husholdningene har ikke holdt tritt. Det skaper utfordringer i hverdagen for tusenvis av arbeidstakere, skriver Parat. 

Derfor ber organisasjonen finanskomiteen om å vurdere å heve minstefradraget, i tillegg til å heve person- og bunnfradraget. Dette mener Parat vil kunne bidra til å bedre økonomien i husholdningene, samtidig som at de foreslåtte tiltakene har en omfordelende profil, heter det i innspillet.

Manglende satsing på Forsvaret

Regjeringen har foreslått en økning på 15 milliarder kroner til neste års forsvarsbudsjett. Parat mener det reelle tallet blir vesentlig lavere.

– Går man dypere inn i tallene, ser man at den reelle veksten er under en tredjedel av dette. Det er for lite. Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og vi opplever ikke at budsjettforslaget i tilstrekkelig grad tar inn over seg signalene fra både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, skriver Parat. 

Vil ha mer til politiet

I 2024 foreslår regjeringen å bruke 2 milliarder kroner mer på politiets budsjetter. Lønns- og priskompensasjon spiser opp tre fjerdedeler av denne økningen, mens resten er knyttet til øremerkede tiltak, ifølge Parat.

– Parat ber derfor Finanskomiteen om å bidra til en betydelig økning av politiets budsjett for 2024, og et tydelig signal om en satsing på politiet – hvor etaten gis mulighet til langsiktig planlegging og budsjettmidler til å levere på politiske mål og ambisjonsnivå, skriver de i sitt innspill.

Behov for friske midler i NAV

Parat organiserer en stor medlemsgruppe innenfor NAV. I den forbindelse har de også kommet med innspill til behovet NAV har for midler til digitalisering og økt bemanning. 

– Brukermengden hos NAV vil øke. Vi ser det i form av økt sykefravær, økt antall brukere på arbeidsavklaringspenger, flere unge som dropper ut – og flere og større innvandrergrupper som skal ha bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet. Det krever flere hender i oppfølgingsarbeidet – og friske budsjettmidler til økt bemanning, skriver leder i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen i innspillet. 

I tillegg er det flere store digitaliseringsprosjekter i NAV som nå er bak skjema. Det krever økte bevilgninger for å ta igjen etterslepet. 

– Digitaliseringsprogrammet i NAV har hatt en rekke store utfordringer. De elementene som enda ikke er ferdigstilt, er videreført i nye prosjekter som også er preget av forsinkelser. Dette, kombinert med at det mangler nødvendige bevilgninger til å hente inn igjen forsinkelsene, skaper nye utfordringer for etaten som må bruke av ordinære driftsmidler for å håndtere digitaliseringsprosessene. Det er ikke bærekraftig, heter det i innspillet. 

Det er lagt opp for Parat å delta i følgende høringer på stortinget i oktober: