Økt kreftfare i luftfarten

Flylege Ståle Romstad, daglig leder ved Norges Flymedisinske Senter, sier det er blitt større fokus på kreftfaren i luftfarten, også som følge av at endel flyvninger går betydelig høyere enn tidligere. Han forteller at forskningsprosjektet «Flypersonell, kosmisk stråling og kreft» har bidratt til økt bevissthet rundt kreftfaren for luftfartspersonell.

– Dette forskningsprosjektet konkluderte med lett økning av hudkreft, men stilte spørsmål om det skyldtes stråling eller andre faktorer. Det er nå en økt bevissthet rundt kreftfare innenfor luftfart, sier Romstad.

Øker kraftig

Flylegen forteller at selv om den kosmiske bakgrunnsstrålingen bare er 11 prosent av strålingen vi blir utsatt for til daglig, øker den med 50–70 ganger på 35 000 fots høyde.

– Solens magnetfelt som delvis beskytter jorden mot kosmisk stråling, svinger i intensitet med en syklus på 11 år og magnetfeltet er nå på sitt laveste nivå. Derfor har den kosmiske strålingen vi blir utsatt for, økt med nesten 20 prosent. Samtidig flyr vi høyere enn tidligere, eksempelvis er transatlantiske turer opp mot 40 000 fot, noe som medfører mindre beskyttelse mot denne strålingen, utdyper han.

Ifølge Romstad viser forskning fra Harvard Flight Attendant Health Study nå en økt fare for flere typer kreft hos flygende personell.

– I denne nye studien er faren for hudkreft høyere enn tidligere antatt – helt opp mot fire ganger økt risiko for enkelte typer hudkreft. Det er også sett en økning i risiko for flere andre typer kreft, blant annet en 50 prosent risikoøkning for brystkreft. Men, som i tidligere studier, er det uklart hvor stor del av risikoen man kan tilskrive kosmisk stråling. Kabinpersonalet blir utsatt for flere kjemikalier om bord med mulig kreftfremkallende virkning. En forstyrret døgnrytme på langdistanseflygninger kan også redusere kroppens evne på cellenivå til å motarbeide kreft. Dette er kabinpersonale mer utsatt for da piloter ofte har en mer beskyttet arbeidsplan med tanke på hviletid, forteller han.

Forholdsregler

Romstad informerer om at det finnes forholdsregler man kan ta som luftfartsansatt for å redusere risikoen kreft gjennom stråling.

– Man bør etterstrebe vaktplaner med så lite forskyvning av døgnrytme som mulig og nok hviletid. Det er viktig med kontinuerlig måling av stråling man blir utsatt for, slik at den ikke overstiger maksgrensen. En slik maksgrense er innført i Europa, men ikke i USA. Det er viktig å ha økt bevissthet på bakken rundt eksponering av solstråler, bruk av solkrem og ikke nøle med å få sjekket seg av fastlege og flylege med tanke på føflekker eller ved nyoppståtte symptomer, understreker flylegen.

Uklar sammenheng

Han vil i tillegg fremheve at det ikke er mulig å dra en fullstendig konklusjon mellom kosmisk stråling og kreft.

– Det er gjort mange andre studier de siste årene for å se etter sammenheng mellom kosmisk stråling og kreft blant flygende personell. Til dags dato er det fortsatt ikke mulig å dra en endelig konklusjon. Det er helt klart en økt risiko for kreft blant flygende personell, men årsakssammenhengen er uklar, avslutter Romstad.