Kombinasjonen mange korte distanser og få passasjerer kan gjøre Norge til et egnet land for elektriske flygninger. 
– Ikke så mange passasjerer, men høy frekvens kan gi oss en fordel, tror administrerende direktør Bjørne Grimsrud i Transportøkonomisk institutt.  

Han er invitert til Parats luftfartskonferanse på Gardermoen for å snakke om fremtidens luftfart, og han konsentrerte seg om krav om reduksjon i utslipp av klimagasser. 

Bakteppet er målet om en klimanøytral verden om litt over 30 år. 

To teknologier 
Etter å ha vurdert aktuell forskning mener TØI at det er sannsynlig at elfly vil kunne frakte 40-50 passasjerer mellom Oslo og Bergen. Sannsynligheten blir større dersom man flyet kan bruke fossilt drivstoff som backup, feks. for å være i stand til å lande på en annen flyplass. 

Grimsrud understreket at det ikke nytter å dytte klimakravene foran seg. 
– Det blir krav om levering på utslippsreduksjon hvert år. 

Men el-flyene kan ikke betjene de lange reisene og de store store passasjertallene. 
– Da må vi over på noe annet. Da gjelder hydrogenbasert, syntetisk drivstoff. 

Grimsrud sier TØI «ser teknologien», men også prisen. Denne løsningen koster pt. fem ganger så mye som dagens flybensin. 
– Det krever store mengde energi for å produsere dette syntetiske drivstoffet, og hvis det skal ha mening må energien være ren. Den har Norge, men konkurransen om energien vil være avgjørende for om slik produksjon kan bli lagt til Norge, sier Grimsrud. 

Budsjett og toll 
Regjeringens varslede klimabudsjett kommer til å bli en viktig pådriver i arbeidet med å kutte utslipp fra ett år til det andre, i følge TØI. 

EUs arbeid med en mulig karbontoll kan ifølge Grimsrud bli en annen avgjørende game-changer. Den skal etter planen avskaffe bekymringen for at forskjellige klimatiltak fra land til land fører til konkurransevridning, og dermed også svekke argumentasjonen om at «disse kravene vil gi konkurrentene våre fordeler fordi de ikke får samme krav». EUs grep er en såkalt «karbontoll» som skal ramme leveranser av varer og tjenester fra land der prisingen av karbonutslipp er lavere enn i EU. 
– Vi kommer til å måtte beregne utslipp uavhengig av hvor de skjer, sier Grimsrud. 

Når det skjer vil også store jernbaneprosjekter, med stort forbruk av miljøskadelig stål og betong, til å bli mindre bærekraftige, i hvert fall på kort sikt. 
– For å få til klimareduksjon fra år til år må vi utnytte eksisterende infrastruktur. 

Og det er der han mener at vår kombinasjon av mange flyplasser og få innbyggere vil få en klimafordel.