Krav om bosted og opphold i Norge
Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven med krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg. Det stilles også krav om bosetting i Norge for mottakere av forsørgingstillegg til alderspensjon og uføretrygd.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet gis det barnetillegg til en rekke ytelser fra folketrygden. Dette gjelder dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og alderspensjon, i tillegg til ektefelletillegg slik det er beskrevet i folketrygdloven.
Formålet med endringene i folketrygdloven er ifølge regjeringen å begrense velferdseksport, i tillegg til å stramme inn på offentlig støtte til foreldre som sender barn til land hvor de potensielt kan risikere å bli utsatt for tvang og omsorgssvikt.
Lovendringen trer i kraft 1. juli 2020.
* Her kan du lese vedtaket med endringer fra stortingsbehandlingen.
* Her kan du lese det opprinnelige forslaget (proposisjon 129 L (2018–2019)).
Fakta og begrepsforklaringer
Forsørgingstillegg: fellesbetegnelse for barnetillegg og ektefelletillegg.
Eksport av en velferdsytelse: utbetaling til en mottaker som ikke bor i Norge. Ved utbetaling av forsørgingstillegg vil det også foreligge eksport dersom forsørget ektefelle eller barn er bosatt i et annet land enn Norge.
Bosatt i Norge: etter folketrygdlovens bestemmelser må det for det første foreligge et lovlig oppholdsgrunnlag. For det andre må oppholdet enten faktisk ha vart i minst tolv måneder, eller det må være «ment å vare» så lenge. Ved opphold utenfor Norge som varer mer enn tolv måneder, alternativt opphold utenfor Norge i mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år, regnes man ikke lenger som bosatt.
Opphold i Norge: at personen fysisk oppholder seg i Norge. Det er en forutsetning at oppholdet er lovlig.
