Stemningen er rolig på Oslo Lufthavn blant SAS sine tidligere piloter, som har ankommet for å protestere mot sin gamle arbeidsgiver. De har med seg uniformene sine, som de har tatt vare på i snart et år. Det fikk de nemlig beskjed om å gjøre fra SAS-ledelsen, da de ble permittert under koronapandemien, som førte til at svært mange flyvninger ble avlyst i lang tid. Nå har samfunnet åpnet opp igjen, men jobbene ventet ikke på de permitterte SAS-pilotene. Rundt 2200 ansatte fra Norge, Sverige og Danmark mistet jobben, mens SAS opprettet datterselskaper. Pilotene har fått anledning til å søke sine gamle jobber, men mener vilkårene er betydelig dårligere.

Joachim Kromvold, en av SAS sine tidligere piloter, er blant de som i dag markerer det de oppmøtte anser som en urettferdighet.
– Jeg føler at vi har fått vist at vi er her, vi er klare for å fly, vi har uniformene hjemme, som vi fikk beskjed om å ha helt siden vi hadde fratredelse i desember i fjor. Nå i september fikk vi beskjed om at jobbene våre ikke eksisterer lenger. De er flyttet et annet sted, sier Kromvold.

Et trist syn
Leder i Pilotforbundet, Oddbjørn Holsether, tok turen fra Stortinget til Oslo Lufthavn, i solidaritet med pilotene. 
– Det er et veldig trist syn å se at folk leverer inn sine uniformer til selskapet, når de egentlig har bruk for piloter. Men de har inngått en avtale med andre forbund som gjør at de ikke får jobben sin tilbake. Det er et sørgelig syn, og skammelig at ingen fra SAS-ledelsen møter opp og snakker med pilotene sine. Det er veldig skuffende, sier han.

Etter at de oppmøtte har hengt fra seg uniformene sine, stiller de seg i rekke for å ha en stille markering utenfor terminalen til SAS. Mange snakker om at det hele minner om en begravelse.

Mener SAS er feige
En av appellantene fra demonstrasjonen utenfor Stortinget, som også har møtt opp på Oslo Lufthavn, er tidligere SAS-pilot, Anders Eckermann Eikeland. Han opplever samlingen foran terminalen til SAS som viktig, og mener den markerer et godt samhold mellom gode kolleger som kjemper for samme sak. Han vektlegger også at det manglende oppmøte fra flyselskapet vitner om feighet.
– SAS er feige. De gjemmer seg i glasshuset sitt og nekter å komme frem. De unngår all offentlig debatt, og det er ikke spesielt positivt for dem. Det taler bare for at de sitter og skammer seg, når de ikke viser seg offentlig, sier Eckermann Eikeland.

Selv om han synes SAS har et stort ansvar for hvordan de har håndtert situasjonen etter pandemien, tenker han også at det foreligger et politisk ansvar for hvordan flyselskapet har fått lov til å operere.
– Du kan si at etter dommen mot Norwegian i Høyesterett, så pekte Høyesterett på at lovgiver måtte ta tak. Dette er flere år siden. Det har ikke skjedd noe enda. SAS utnytter seg av smutthullene i loven, og det må de stilles til ansvar for. Så må politikerne tette smutthullene som slike selskaper kan benytte seg av, sier Eckermann Eikeland.

Dersom SAS snur, og tilbyr pilotene deres gamle jobber, forteller Eckermann Eikeland at han hadde vært villig til å komme tilbake.
– Den som har laget en så utrolig dårlig plan i SAS burde stilles til ansvar for det. Dersom SAS snur, og forstår at det ikke er greit å sparke de ansatte, be de søke på egne jobber og konkurrere mot andre eksternt – for så å gå ned 40 prosent i lønn, da ville jeg kommet tilbake på jobb. Men det er ikke akseptabelt å starte et stigespill hvor de hvert tiende år kan sparke ut piloter, og be de starte på nytt igjen og på nytt igjen, mener Eckermann Eikeland, før han legger til at SAS-pilotene har en gjenansettelsesrett.

– Vi har krav, og det eksisterer en gjenansettelsesrett. Det er en rettighet. SAS kan kalle det hva de vil, men dette var avtalen, og dette bryter ikke bare med avtalen, men også med intensjonene i avtalen, avslutter Eckermann Eikeland.

SAS-ledelsen var ikke til stede for kommentarer eller innspill under markeringen utenfor terminalen.