Ansatte vil bremse alkoholsalget på norske flyplasser

Den nyvalgte lederen for Norwegian Kabinforening i Parat, René-Charles Gustavsen, mener det nå er nødvendig å ta grep.

– Vi ser at passasjerer stadig oftere drikker seg overstadig beruset og slår seg vrange om bord. Dette truer sikkerheten for alle. Ekstra tragisk er det å oppleve at foreldre drikker seg overstadig og blir bråkete mens deres små barn er sammen med dem, sier Gustavsen til Parat.

Økende antall vanskelige passasjerer

Gustavsen viser blant annet til tall fra Luftfartstilsynet som overfor Parat Luftfart bekrefter at antall innmeldte saker med «unruly passengers» (vanskelige passasjerer) øker. I 2017 var det 161 slike saker, i fjor var tallet økt til 254 meldte tilfeller.

– Dette er imidlertid neppe hele sannheten. Situasjonen er nok verre. Her har vi en stor underrapportering, mener han. Gustavsen mener at en faktor bak denne utviklingen er alkoholsalget på flypassene:

– Avgangshallen på for eksempel Oslo lufthavn fremstår jo nesten som en eneste restaurantgate hvor det serveres alkohol fra tidlig om morgenen til sent på kveld. Kontrollen med skjenkingen er nærmest ikke-eksisterende. Her er det åpenbart viktigst å sikre Avinors inntekter, mener Norwegian-lederen.

Oslo lufthavn på skjenketopp

Bare på Oslo lufthavn finnes det, ifølge kommunaldirektør Torbjørn Hansen i vertskommunen Ullensaker, 37 kafeer og restauranter med skjenkebevilling. Det er kommunen som har ansvaret for å gi og kontrollere alkoholbevillingene. Oslo lufthavn er dermed et av de stedene i landet som har flest skjenkesteder målt etter areal. Gustavsen mener det er de ansatte i flyselskapene som ender opp med å håndtere resultatet av den omfattende skjenkingen.

– Vi må stadig vekk takle passasjerer som slår seg vrange når de kommer opp i luften. De drikker seg fulle på flyplassen, og gjerne også før de kommer til flyplassen. De tar seg sammen når de går gjennom sikkerhetskontrollen og om bord. Oppe i luften oppstår problemene, forteller Gustavsen.

Han påpeker at noen passasjerer har en utrolig evne til å skjule at de er beruset når de går om bord. Han tror også det harde tidspresset på de ansatte reduserer muligheten deres til å plukke ut mange av dem som burde ha vært nektet å fly på grunn av rus.

Behov for konkrete tiltak

Gustavsen peker på tre områder hvor han mener det kan gjøres konkrete tiltak for å lette arbeidshverdagen for de kabinansatte og gatepersonellet, og samtidig bidra til økt sikkerhet om bord på flyene og for ansatte på flyplassene:

• Stans salget av miniatyr-flasker med alkohol på taxfree.

• Innfør forsegling av alle taxfree-poser folk kjøper.

• Øk kontrollen med alkoholomsetningen på flyplassene, også ved økt tilstedeværelse av uniformert personell og med hyppigere skjenkekontroller.

Gustavsen peker på tre områder hvor han mener det kan gjøres konkrete tiltak for å lette arbeidshverdagen for de kabinansatte og gatepersonellet, og samtidig bidra til økt sikkerhet om bord på flyene og for ansatte på flyplassene:

• Stans salget av miniatyr-flasker med alkohol på taxfree.

• Innfør forsegling av alle taxfree-poser folk kjøper.

• Øk kontrollen med alkoholomsetningen på flyplassene, også ved økt tilstedeværelse av uniformert personell og med hyppigere skjenkekontroller.

Han mener miniatyrflaskene er en ukjent og stor synder, og sier han ikke kan forstå hva meningen med salget av disse småflaskene er når de ikke er lov å åpne for eksempel på fly:

– Vi finner dem likevel overalt. Spesielt tomme Underberg-flasker som nærmest flyter rundt i flyet etter enkelte turer, både i setelommene, på toalettene og til og med i bagasjehyllene. Avinor bør gripe inn overfor taxfree-selskapet og stanse dette salget. Vi er ikke ute etter å stanse taxfree som sådant. Vi vil bare ha mer kontroll slik at vi unngår at folk konsumerer disse før og under flyvning, sier Gustavsen.

Ølkranene åpnes for tidlig

Gustavsen mener likevel at den store synderen er det omfattende salget av alkohol på flyplassens mange restauranter. Her er ølkranene åpne fra tidlig morgen til sene kvelder.

– For mange har det nesten blitt akseptert å kunne drikke når man reiser, også tidlig på morgenen. Jeg har selv jobbet i restaurantbransjen før jeg begynte på fly, og vet hvilket ansvar det påhviler den som selger alkohol, forteller han. Gustavsen påpeker særlig oversikten ansatte har over gjester i baren.

– Jeg er overbevist om at de har kontroll, men området de jobber på er svært stort, og det vil til tider gjøre det nesten umulig å ha en fullstendig oversikt. Det konsumeres taxfree-alkohol over i terminalene, sier han.

Økt tilstedeværelse

Derfor ønsker kabinforeningslederen også økt tilstedeværelse av uniformert personell som kan være synlig til stede i avgangshallene der det serveres alkohol, blant annet for å sikre at ikke kamerater kjøper alkohol til venner som er for beruset for selv å få kjøp.

Leder i SAS Norge Kabinforening, Martinus Røkkum, mener det har blitt et økende problem at passasjerer drikker medbrakt alkohol under flyturen. Foto: Trygve Bergsland

– Jeg kan nesten ikke huske sist jeg så en vaktperson – politi eller sikkerhetsvakt – føre noen form for kontroll i områder med alkoholsalg. På restauranter i byen er det helt vanlig, og ofte påkrevd. På flyplassene, hvor det oppholder seg titusener av mennesker hver dag, finnes det nesten ikke. Det er et paradoks, ettersom vi vet at slikt nærvær kan virke preventivt på manges alkoholkonsum, sier Gustavsen. Han tror også en preventiv virkning kan være å få til en forsegling av all alkohol som selges i taxfree-butikkene.

– Jeg ser jo at disse posene kan åpnes etter at folk har kommet inn på flyet, men en forsegling vil likevel kunne bremse flere fra å åpne posene. Forbudet mot å nyte medbragt om bord er jo kjent, likevel gjør passasjerer det stadig vekk. Det undrer meg at folk faktisk gjør dette, da det egentlig er det samme som å ta med seg rødvin når man går på restaurant, mener Gustavsen.

Rusede og sinte passasjerer

Han sier at rusede personer – enten det er på alkohol eller andre midler – kan være et stort problem i et fly.

– Folk kan ofte reagere med sinne når en utenforstående – eksempelvis en kabinansatt – må begrense deres utfoldelse. Det kan gi ulike utslag. Selv har jeg blitt truet på livet av en passasjer som var beruset, og som ikke ville følge instrukser fra kabinbesetningen ved klargjøring av kabinen før landing. Mine kollegaer har opplevd å bli slått av utagerende passasjerer. Vi har også tilfeller der enkelte har gått til angrep på andre passasjerer.

Dette er selvfølgelig helt uakseptabelt, sier Gustavsen. Svært mange av hans kollegaer er kvinner og kan komme opp i problemer med truende passasjerer som er beruset. Det kan dreie seg om personer som trakasserer eller viser en tydelig nedlatende holdning overfor de kvinnelige ansatte.

– Sjefen om bord er en kaptein som så å si ikke har lov til å forlate sin låste cockpit. Heldigvis har vi har god kommunikasjon oss kabinansatte mellom underveis, og hvis noen blir nektet servering, vil alle vite det og forholde seg til det, sier Gustavsen. Han sier alkoholbruk på fly ikke bare er knyttet til folk som allerede har et rusproblem, men også kan skyldes at flere enn vi ofte er klar over er redde for å fly.

– Da hadde det vært OK om vi hadde anledning til å ta oss av disse personene spesielt. Det forsøker vi å få til, men må forholde oss til at tiden også for oss har blitt mer presset. Det er korte frister, og flyet skal helst være i rute, mener Gustavsen.

Flere med medbrakt alkohol

Leder i SAS Norge Kabinforening, Martinus Røkkum, stiller seg fullt og helt bak sine kollegaer i Norwegian om å begrense tilgangen på alkohol på flyplassene.

– Ja, vi ser at problemet med å drikke medbrakt alkohol har økt betydelig. De som reiser ofte, kjøper gjerne drikke av samme merke som flyselskapene selv selger for ikke å bli oppdaget.

Vi kabinansatte prøver å følge med så godt det lar seg gjøre, og informerer hverandre og spør om vi er i tvil, sier han, og legger til at all alkohol som selges på flyplassene, burde forsegles i poser med tydelig merking med at det ikke er tillatt å åpne dem under flyturen. Røkkum forteller at også begrensninger på alkoholservering i luften har fungert bra på SAS-flyvninger så langt.

– I SAS har vi innført begrensninger i alkoholserveringen på enkelte av våre ruter, også for våre Plus-passasjerer som i utgangspunktet har drikke inkludert i billetten.

Vi har her oppnådd store forbedringer. Passasjerene er hyggeligere, roligere og oppfører seg på en helt annen måte når de får noe gratis drikke, men må betale om de skulle ønske mer enn det vi tilbyr, sier han. Røkkum fremholder charteroperatørene, som SAS, som forbilder.

– I mange år har vi hatt begrensninger i alkoholserveringen på charterflyvninger, og vi er glade for at begrensninger også kommer på våre rutefly. Vi håper ordningen videreføres til å gjelde enda flere ruter etter hvert, sier han.

Kommunen lunken til innstramminger

Hos Ullensaker kommune er kommunalråd Torbjørn Hansen tilbakeholden med å kommentere situasjonen rundt skjenkingen på Oslo lufthavn. Han opplyser til Parat Luftfart at alle skjenkestedene blir kontrollert mints én gang i året. Dette er minstekravet i alkoholloven. Til tross for at flyplassen har vært i drift siden oktober 1998, har det ikke skjedd at en kafé eller restaurant på lufthavnen har vært avslørt for brudd på skjenkereglene og blitt fratatt bevillingen. Han ønsker ikke å kommentere påstanden om at det forekommer overskjenking.

– Vi får kontrollrapporter på dette hvis det blir avdekket av våre kontrollører, skriver han i en e-post til Parat Luftfart.