Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) har bidratt til forskning på kvinners helse i over 50 år.
– Arbeidsmetoden har hele tiden vært enkel og effektiv: Å drive samfunnsopplysning om det konkrete behovet og å samle inn midler for å dekke det, sier Hans-Erik Skjæggerud, juryleder for YS’ likestillingspris.

– En anerkjennelse
Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, er glad for prisen.
– I verdens mest likestilte land har vi fortsatt ikke likestilling innen helse. YS’ likestillingspris er en anerkjennelse av Sanitetskvinnenes langsiktig arbeid for å sikre likeverdige helsetjenester. På vegne av landets 42 000 sanitetskvinner vil jeg ydmykt få takke for tilliten, sier Grete Herlofson.

Likeverdig behandling
Det forskes mindre på kvinnehelse og kvinnesykdommer enn på menns helseproblemer. Dessuten mangler mye av forskningen et kjønnsperspektiv som kan synliggjøre hvordan den samme sykdommen kan arte seg forskjellig hos kvinner og menn. Dermed tas ikke kvinners symptomer på alvor. Kvinner får ikke likeverdig behandling med menn og diagnoser stilles for sent.  
– Likestilt tilgang til helsetjenester er en forutsetning for likestilt deltakelse i arbeidslivet. Kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn, er overrepresentert i statistikken over langtidsfravær og blir hyppigere uføre enn menn. Kroniske lidelser og smertetilstander rammer i større grad kvinner. Derfor er det helt avgjørende å øke kunnskapen om kvinners helse, sier Skjæggerud.

Kjønnsforskjeller
I 2018 lanserte Norske Kvinners Sanitetsforening og Kilden kjønnsforskning rapporten «Hva vet vi om kvinners helse?». Rapporten var ikke bare et viktig bidrag til å kartlegge hva som finnes av kunnskap om kvinnehelse. Omfattende kunnskapshull ble dokumentert og viktige kjønnsforskjeller synliggjort.
– Fortsatt er vi avhengige av frivillig innsats i arbeidet for likeverdig tilgang til helsetjenester. Sanitetskvinnene er den største aktøren innen kvinnehelseforskning. Hvert år bidrar vi med 20-25 millioner kroner til forskning på kvinners helse. Pengene kommer fra salg av fastelavnsris, basarer og loppemarked. Denne prisen gir oss enda mer motivasjon til å kjempe for denne viktige saken, sier Herlofson.

YS’ likestillingspris, som har vært delt ut siden 1988, skal stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle. Selve prisen består av et bilde laget spesielt for YS av kunstneren Gro Hege Bergan.

Fakta: YS’ likestillingspris
Formålet med prisen er å stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle.
Med likestilling mener vi alle tiltak som virker til å rette opp skjevheter når det gjelder muligheter til samfunnsdeltakelse, utdanning, arbeid og faglig utvikling. 
Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner samt private eller offentlige virksomheter, og både innen- og utenlands.
Prismottaker må ha gjort en fortjenestefull innsats innenfor ett eller flere av disse områdene. Det forutsettes at prismottaker har en helhetlig tilnærming til likestilling.

Juryen for YS’ likestillingspris:  
Hans-Erik Skjæggerud (leder), Julie Njåstad Nynes (AVYO), Even Mølmshaug (BFO), Else Marie Brodshaug (Delta), Nanna Ringstad (Finansforbundet), Lill J. Fischer (Parat), Rønnaug Mathiassen Retterås (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og Hege Herø (sekretær).

Tidligere prismottakere:
1988: Professor Berit Ås
1989: Kvinnelandslaget i fotball
1990: Folkemusikeren Annbjørg Lien
1991: Forsker Else Skjønsberg
1993: Bjørnar Sellevold, næringssjef i Andøy kommune
1994: «Kvinnebanken» Nettverkskreditt i Lofoten
1995: Biskop Rosemarie Köhn
1996: Fatma Bhanji Jynge, prosjektdirektør i Forsvarets relokalisering Gardermoen
1997: Maria Anna Knothe, leder Center for the Advancement of Women, Warszawa
1998: Brit Fougner, tidligere kontorsjef i Likestillingsrådet m.m.
1999: Fakhra Salimi, leder for MiRA-senteret
2000: Mette Janson, journalist i NRK
2001: Kadra, aktivist i kampen mot kjønnslemlestelse
2002: Oslo kommune (som likestillingsbevisst arbeidsgiver)
2003: Eva Joly, spesialråd i Justisdepartementet
2004: Ingvill Merete Stedøy, faglig leder Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
2005: Skattedirektør Bjarne Hope
2006: Agenda X, senter for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn
2007: Liv Jessen, leder for Pro Sentret
2008: Ansgar Gabrielsen, tidl. statsråd
2009: Margreth Olin, filmskaper og forfatter
2010: Marion Arntzen og Harald Sundby, drivere av Stensveen ressurssenter og Anette Sagen, skihopper
2011: Amal Aden, forfatter og foredragsholder
2012: Lars Ødegård, tidligere generalsekretær i Norges Handikapforbund
2013: Helga Aune, jurist med doktorgrad i likestillingsrett
2014: Den georgiske fagorganisasjonen GTUC (Georgian Trade Union Confederation) og dens kvinnekomité
2015: Elisabeth Grieg, næringslivsleder og samfunnsdebattant
2016: DNB (som likestillingsbevisst arbeidsgiver) 
2017: Bård Stensli, politioverbetjent i PST
2018: Prosjekt "Likestilt arbeidsliv" ved prosjektteamet Helle Ingeborg Mellingen, Merethe Anette Ryen, Ingrid Michalsen og Bent Sigmund Olsen
2019: Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU)