YS kritisk til forsvarssatsingen: – Må handle om mer enn materiell
Planene for hvordan Norge skal ruste opp det militære, handler for mye om materiell og for lite om personell, mener YS. Også forsvarssjefen vil ha flere folk.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier regjeringen ikke kan nøye seg med å sole seg i glansen av nye stridsvogner, ubåter og helikoptre.
– De må også levere på hele fundamentet for et sterkt forsvar – menneskene. Skal forsvarsevnen bli sterkere, må vi også satse på personellet som skal betjene det nye utstyret, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til NTB.
YS: Mangler personell
Onsdag avga Forsvarskommisjonen sin endelige rapport til forsvarsministeren. Deretter følger forsvarssjefens fagmilitære råd 31. mai, mens rapporten fra Totalberedskapskommisjonen er ventet 5. juni.
YS er særlig kritisk til at forsvarsstaben skal reduseres med 40 prosent, mens utdanningskostnadene skal ned, og kapasiteten reduseres.
Ifølge leder av YS Stat, Jens B. Jahren, som tidligere ledet Befalets fellesorganisasjon, mangler det nå personell i flere avdelinger. Mange velger å slutte i Forsvaret, eller går av for aldersgrensen.
– Slik kan det ikke fortsette. Situasjonen er alarmerende, sier han.
Forsvarssjefen: For få folk
Også forsvarssjef Erik Kristoffersen mener at en av hovedutfordringene fremover er å beholde ansatte og ansette nye med riktig kompetanse.
– Jeg synes vi har for få folk. Vi må raskt øke antall mennesker i Forsvaret. Med økte bevilgninger kan jeg ansette folk raskt, sier han i et intervju med Altinget.
Befalets Fellesorganisasjon har i dag 11.100 medlemmer, mens om lag 1.700 forsvarsansatte er organisert i Parat Forsvar.
– Vi har gjort oss veldig sårbare når vi om få år risikerer å ikke ha personell til å løse kritiske oppgaver, eller mennesker til å håndtere våpen og utstyr det er investert i, sier Jahren, som legger ansvaret over på politikerne.
Høyre: Krever forpliktende plan
Også Høyre mener det må satses mer på både personell, logistikk og forsyninger for å øke Forsvarets operative evne og utholdenhet, blant annet gjennom økt bruk av reservister.
Partiet krever en forpliktende plan for å nå to-prosentmålet og en vesentlig økning av forsvarsbudsjettet, sier forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes til NTB.
– Norskekysten må beskyttes bedre. Den er blitt viktigere sikkerhetspolitisk for våre allierte, men også for Russland, påpeker han.
Høyre vil også ha et forsterket luftvern og et tettere samarbeid med Sverige og Finland, blant annet når det gjelder anskaffelser og trening.
– Også felles utdannelse av militært personell er en mulighet, sier Elvenes.
Rekordsatsing
Regjeringen varslet tidligere i år en rekordstor satsing på nye forsvarsprosjekter til en verdi av rundt 30 milliarder kroner.
Blant annet skal det kjøpes amerikanske Seahawk-helikoptre til 12 milliarder kroner. Samtidig settes det av mer penger til å satse på norsk kryptokompetanse og kommunikasjonssystemer for ubåter.
I tillegg er kontrakten med Nammo om kjøp av artilleriammunisjon økt fra 2,6 til 4,2 milliarder kroner.
Mye av ammunisjonen er imidlertid tiltenkt Ukraina.
– De må også levere på hele fundamentet for et sterkt forsvar – menneskene. Skal forsvarsevnen bli sterkere, må vi også satse på personellet som skal betjene det nye utstyret, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til NTB.
YS: Mangler personell
Onsdag avga Forsvarskommisjonen sin endelige rapport til forsvarsministeren. Deretter følger forsvarssjefens fagmilitære råd 31. mai, mens rapporten fra Totalberedskapskommisjonen er ventet 5. juni.
YS er særlig kritisk til at forsvarsstaben skal reduseres med 40 prosent, mens utdanningskostnadene skal ned, og kapasiteten reduseres.
Ifølge leder av YS Stat, Jens B. Jahren, som tidligere ledet Befalets fellesorganisasjon, mangler det nå personell i flere avdelinger. Mange velger å slutte i Forsvaret, eller går av for aldersgrensen.
– Slik kan det ikke fortsette. Situasjonen er alarmerende, sier han.
Forsvarssjefen: For få folk
Også forsvarssjef Erik Kristoffersen mener at en av hovedutfordringene fremover er å beholde ansatte og ansette nye med riktig kompetanse.
– Jeg synes vi har for få folk. Vi må raskt øke antall mennesker i Forsvaret. Med økte bevilgninger kan jeg ansette folk raskt, sier han i et intervju med Altinget.
Befalets Fellesorganisasjon har i dag 11.100 medlemmer, mens om lag 1.700 forsvarsansatte er organisert i Parat Forsvar.
– Vi har gjort oss veldig sårbare når vi om få år risikerer å ikke ha personell til å løse kritiske oppgaver, eller mennesker til å håndtere våpen og utstyr det er investert i, sier Jahren, som legger ansvaret over på politikerne.
Høyre: Krever forpliktende plan
Også Høyre mener det må satses mer på både personell, logistikk og forsyninger for å øke Forsvarets operative evne og utholdenhet, blant annet gjennom økt bruk av reservister.
Partiet krever en forpliktende plan for å nå to-prosentmålet og en vesentlig økning av forsvarsbudsjettet, sier forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes til NTB.
– Norskekysten må beskyttes bedre. Den er blitt viktigere sikkerhetspolitisk for våre allierte, men også for Russland, påpeker han.
Høyre vil også ha et forsterket luftvern og et tettere samarbeid med Sverige og Finland, blant annet når det gjelder anskaffelser og trening.
– Også felles utdannelse av militært personell er en mulighet, sier Elvenes.
Rekordsatsing
Regjeringen varslet tidligere i år en rekordstor satsing på nye forsvarsprosjekter til en verdi av rundt 30 milliarder kroner.
Blant annet skal det kjøpes amerikanske Seahawk-helikoptre til 12 milliarder kroner. Samtidig settes det av mer penger til å satse på norsk kryptokompetanse og kommunikasjonssystemer for ubåter.
I tillegg er kontrakten med Nammo om kjøp av artilleriammunisjon økt fra 2,6 til 4,2 milliarder kroner.
Mye av ammunisjonen er imidlertid tiltenkt Ukraina.