Analysen fra SSB baserer seg på tall fra 2017, og viser at 4,6 prosent av lønnstakerhusholdningene havner i lavinntektsgruppen, mot 14,2 prosent av alle husholdninger.

Enslige forsørgere med barn under 18 år er den gruppen blant lønnstakerhusholdningene som hyppigst havner i lavinntektsgruppen med 11 prosent.

Også blant par med barn, der det yngste barnet er mellom 0 og 6 år, og unge par uten barn, er det en større andel med lavinntekt enn blant lønnstakerhusholdninger i alt, på henholdsvis 6 og 5 prosent.

Les også: Foreldres inntekt av betydning for barns fremtidige inntekt

31 prosent av enslige forsørgere som ikke har lavinntekt, jobber innen helse- og sosialtjenester, og 11 prosent innen varehandel. Tilsvarende i lavinntektshusholdninger er andelen som jobber innen helse- og sosialtjenester på 40 prosent, mens 15 prosent arbeider innen varehandel, viser tallmaterialet fra SSB.

For husholdningene med lavinntekt, er den som har inntekt oftere ansatt innen næringene overnattings- og serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, enn husholdninger uten lavinntekt. Den siste yrkeskategorien inkluderer blant annet ansatte i vikarbyråer og rengjørere. Et fellestrekk for flere av disse yrkeskategoriene er stor gjennomstrømming av arbeidskraft, lav organisasjonsgrad og stort innslag av deltidsstillinger.

Les også: Forskjellene øker, ingen lønnsvekst for de lavtlønte
Les også:
Mange jobber overtid uten lønn

I gruppen lønnstakerhusholdninger med lavinntekt finner vi en overrepresentasjon av lønnstakere med lavt utdanningsnivå. Det samme gjelder for lønnstakere med innvandrerbakgrunn. Det er særlig husholdninger der hovedinntektstaker er innvandrer fra land i Øst-Europa, Afrika eller Asia, som havner i lavinntektsgruppen, viser SSB sin analyse.

Les også: Vil organisere flere innvandrere
Les også:
Forskjellene øker