Pilot-eleven Dogukan Inan (20) er en av 500 flyskoleelever som nå trues av undervisningsstans fordi tårnet på flyplassen på Torp innskrenker åpningstidene. Det vil i så fall ramme denne skolens studenter for andre gang på få uker. 

Politikerne må på banen
Nå håper Inan at politikerne kan gripe inn og redde skolens drift. Pilotforbundet i Parat skal denne uken ha krisesamtaler om luftfarten på Stortinget, der også skolesituasjonen blir tema.
– Det er jo veldig leit om skolen vår blir stengt igjen, når hele samfunnet er på vei tilbake til normalen. Store deler av utdanningen vår blir utsatt, og det vil igjen medføre enda flere forsinkelser. Det er ikke bra, hverken for meg eller for samfunnet. Politikerne har vært opptatt av at samfunnet skal tilbake til normalen og at folk skal tilbake i jobbene sine, så vi får håpe at det også gjelder på vår skole, sier han til Parat Luftfart. 

Den betente situasjonen har oppstått fordi trafikken på Sandefjord Lufthavn, der tre flyskoler holder til, blir innskrenket. Korona-krisen har ført til en dramatisk nedgang i trafikken, og for å kutte utgifter har flyplassen redusert Avinor flysikrings behov for å ha tårnet åpent for normal drift annet enn morgen og ettermiddag.

Flyskolene driver derfor en intens lobbyvirksomhet på Stortinget og overfor regjeringen for å sikre normal drift i tårnet og for å unngå å måtte sende studentene hjem på nytt. Flyskolene er avheng av rundt 500 flybevegelser i døgnet, med redusert drift vil tårnet bare kunne tilby under 30. Inan er elev ved den ene av tre skoler, Pilot Flight Academy. 
– Vi er avhengig av å ha flygeledere på Torp lufthavn. Det bør ikke koste så mye å dekke denne regningen. Det koster faktisk mer å permittere dem. Situasjonen på Torp er annerledes enn andre flyplasser i Norge. Her er det ikke bare kommersiell flyvning som er i en sårbar situasjon, men også utdanningen til flere hundre studenter. Jeg håper politikerne kommer på banen og sørger for normal drift igjen, sier Inan.

Store økonomiske konsekvenser
Han frykter også de økonomiske konsekvensene av en ny stans og utsettelse.
– Pilotutdanningen koster ganske mye, og vi har jo kastet oss ut i det likevel. Fordi vi drømmer om dette og dette er jo vår lidenskap. Utdanningen dekkes i stor grad av lån gjennom Lånekassen, med noe egenbetaling. Jo mer utsettelse det er, jo større kostnader blir det. Nye kurs og nye eksamener koster penger. Det er nok et av de studiene man sitter igjen med mest gjeld med som student, så jeg håper det ikke blir flere forsinkelser, sier han.

At flyindustrien er satt på bakken globalt som følge av korona-krisen tror han kommer til å bedre seg etter hvert. Han og er ikke redd for at han plutselig nå befinner seg i et utdanningsløp der han utdanner seg til ledighet.
– Jeg tror ikke folk kommer til å fly mindre fremover, men mer. Da trenger man piloter. Flybransjen har muligens fått en knekk og er et av bransjene som har opplevd pandemien aller hardest. Jeg tror på gode tider, og at ting kommer tilbake til normalen igjen. Jeg skulle etter planene begynne å fly like etter sommer, og det var jo noe som jeg gledet meg utrolig mye til. Nå ser det beklageligvis ut som det blir utsatt, sier Inan.

Kampen for å hjelpe norsk luftfart pågår på flere fronter. Pilotforbundet i Parat jobber i disse dager for fullt med krav om at staten må gripe inn for å sikre at landet har et flytilbud og flykonkurranse også på den andre siden av korona-krisen.

Pilotforbundets nyvalgte leder, Oddjørn Holsether, skal ha møter med flere partier på Stortinget denne uken, og vil også benytte anledningen til å ta opp situasjonen på Torp

Norsk luftfart i krise
Han sier norsk luftfart er inne i sin verste krise noensinne, og at norske politikere må komme med støtte til næringen før det er for sent. Så langt har krisepakkene bestått av avgiftsfritak og tilgang til lån. Det siste mener flybransjen den har nok av.

Han sier at han håper å kunne forklare luftfartens kritiske situasjon for politikerne, og den betydningen næringen har for verdiskapingen i hele landet. Han håper at samtalene kan ende i krisetiltak som sikrer Norge et godt flytilbud også på den andre siden av korona-krisen.
– Vi må få hjelp, og helst i form av tilskudd, og det bør komme raskt. Så er vi klar over at slike direkte tilskudd gjerne ledsages av ulike motkrav. Uansett, det haster å komme i gang med denne prosessen fordi Stortinget er i ferd med å gå fra hverandre før sommeren, sier Holsether.

Han viser at flyselskaper ute i Europa og USA har fått hjelpepakker helt opp i 100-milliardklassen for enkelte selskaps vedkommende.
– Dette er selskaper som også flyr til Norge, og som norske flyselskaper etter hvert skal konkurrere med. Det sier seg selv at uten en liknende støtte vil det være svært vanskelig å ta opp konkurransen med dem, mener Holsether.

Umulig med blokkerte midtseter
Han sier at det særnorske kravet om blokkerte midtseter på flyene heller ikke bidrar til å hjelpe på økonomien i de kriserammede norske selskapene:
– Nå som samfunnet sakte åpner opp igjen, trenger også luftfarten smittevernregler som gir muligheter for kommersiell drift. Avstandskravet som gjelder i dag gir SAS og Norwegian mulighet til å selge 66 prosent av setene, mens Widerøe bare kan selge 50 prosent. Med en så lav fyllingsgrad er det ikke mulig å tjene penger for våre flyselskaper, mener Holsether.