Les

Lettere livslang læring

Det må bli enklere og mer attraktivt å fylle på med ny kunnskap samtidig som du står i jobb. Men da må også tilbudet fra utdanningsinstitusjonene bli nyttigere og bedre tilpasset arbeidslivet, mener et ekspertutvalg som har forsket på livslang læring.
Av Jonny Gimmestad 09.10.2019 14:59

Er interessen for å skaffe seg ny kunnskap på vei opp eller ned blant norske arbeidstakere? Ifølge den siste arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ser det ikke så lyst ut – tallene viser tegn til nedgang. Dette har vakt bekymring, ikke minst i Kunnskapsdepartementet.

Blant de beste i Europa
Men Simen Markussen, leder for ekspertutvalget som tidligere i år la frem utredningen «Livskraftig læring» og seniorforsker ved Frischsenteret i Oslo, har andre tall å slå i bordet med.

Tallene, som er basert på statistikk over hvilke eksamener og prøver norske arbeidstakere avlegger årlig, peker i motsatt retning: svakt oppover. – Selv om vi er litt usikre, er min konklusjon at det ikke er grunn til å male fanden på veggen. Norge er blant de beste i Europa på dette området, påpeker Markussen. Like fullt er det rom for mange forbedringer. Dette har også vært siktemålet for det utvalget som den erfarne arbeidslivsforskeren har ledet, på oppdrag av Kunnskapsdepartementet.
– Vårt overordnede utgangspunkt har vært å knytte utdanningstilbyderne, særlig fra høyskoler og universitet, tettere opp mot arbeidslivet. Kall det gjerne et nytteperspektiv på høyere utdanning, sier Markussen.

For folk som er i jobb 

last_92

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Seniorforsker Simen Markussen er leder for utvalget som tidligere i år la frem rapporten «Livslang læring». Han mener etter- og videreutdanning bør bli bedre tilrettelagt for folk som allerede er i jobb. Foto: Johnny Gimmestad 

Markussen forteller at det også var viktig for utvalget at etter- og videreutdanning i større grad skal være et tilbud for mennesker som allerede er i jobb, og gi muligheten til å raskt og effektivt fylle på med kunnskap samtidig som man fungerer i arbeidslivet.

– Hva må til for å oppfylle disse målene?
 – Den utdanningen eller opplæringen som tilbys, må oppleves som relevant og tett på den enkelte arbeidstakers egen arbeidssituasjon. Dette er helt avgjørende, sier utvalgslederen. Tilbudet må også bli oppfattet som noe det faktisk er mulig å gjennomføre uten å måtte være heltidsstudent.

Derfor har utvalget foreslått å dele opp studietilbudene i mindre biter for yrkesaktive som vil fylle på med ny kunnskap, for eksempel med utdanninger på 3–4 studiepoeng, istedenfor de vanlige 10–15 studiepoengene.

Legger seg ikke opp i detaljer
Markussen forteller at det viktigste er å øke fleksibiliteten i kompetanseøkningen. – Hensikten er, i tillegg til nytte og relevans, at organiseringen av livslang læring blir gjort fleksibel og smidig. Hvordan undervisningen skal gjennomføres og organiseres i praksis, legger vi oss ikke opp i. Det er oppgaver utdanningsinstitusjonene selv er best kvalifisert til å løse, sier han.

– Nå viser vel nyere norsk historie at selv ikke sterke og ambisiøse statsråder har lett for å få tungrodde akademiske institusjoner med på slike endringer. Hvordan skal dere greie det?
– De akademiske utdanningsinstitusjonene utfører en viktig samfunnsoppgave og sitter på enorme kunnskaper som hele arbeidslivet bør kunne kan ha nytte av. Samtidig mottar de store overføringer fra det offentlige. For å gjennomføre våre forslag foreslår vi å tilpasse reglene som styrer denne pengestrømmen. Poenget er at finansieringen av universitet og høyskoler, og for den del også fagskoler og videregående opplæring, skal stimulere til å utvikle mer arbeidslivsrettede studietilbud enn i dag, sier Markussen.

Vil spre kompetanse
Seniorforskeren påpeker at det eksisterer en rekke begrensninger og krav som gjør det kostbart for mindre virksomheter og enkeltpersoner uten høy inntekt å få tilgang til den kompetansen som universitet og høyskoler rår over. – Derfor foreslår vi å oppheve disse restriksjonene. I stedet får de akademiske undervisningsinstitusjonene et økonomisk insentiv til å tilby sin kompetanse til langt større deler av arbeidslivet. Om de vil benytte den muligheten, er opp til dem selv.

Men gjør de det ikke, går de glipp av inntekter som for eksempel kan finansiere ekstra forskning, sier Markussen. Han påpeker også at det kan være både sunt og nyttig for mange akademikere å delta i en undervisningssituasjon der de møter folk fra arbeidslivet ansikt til ansikt.  

Åpner for flere fagbrev
Markussen legger vekt på at utvalget har et bredere siktemål enn kun den akademiske delen av utdanningssystemet.
– Vi går inn for en gradvis etablering av de vi kaller et helhetlig program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging. Programmet skal utvikles i samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningstilbyderne, og bidra til at det opprettes egnede etterutdanningstilbud innen både fagskoler, videregående utdanning og det vi kaller ikke-formell utdanning, i tillegg til universitet og høyskoler, sier utvalgslederen.

Utvalget ønsker at på linje med de høyere utdanningsinstitusjonene skal både fagskolene og videregående utdanning kunne tilby korte, arbeidslivsrettede kurs, ikke minst for fagarbeidere.
– Den stadig raskere teknologiske utviklingen skaper et økende behov for dette. Vi har også andre forslag som vil gjøre det mulig for fagskolene å tilby opplæring i mindre moduler. Det skal kunne skje raskere enn i dag, ved å fjerne flaskehalser i systemet til det statlige godkjenningsorganet NOKUT, forteller Markussen.

Utvalget har likevel fått noe kritikk for forslaget om at arbeidstaker selv skal dekke en del av kostnadene ved egen etterutdanning.
– Vi foreslår som hovedstrategi at voksne mennesker i arbeid, ikke ordinære studenter, betaler noe av kostnadene selv hvis de fyller på med kompetanse ved en utdanningsinstitusjon. Sett i lys av at arbeidstakere flest må regne med å stå lenger i jobb fremover, vil dette være en god investering, for både samfunnet, næringslivet og den enkelte.

Mer satsing på yrkesopplæring
Opplæringsansvarlig i Parat, Tove Løhne, er spent på hva som kommer ut av det arbeidet Markussen-utvalget har levert.
– Det virker solid og med mange gode, konkrete forslag innen hele spekteret av utdanningsinstitusjoner og fagopplæringer, påpeker Løhne.

Ett innspill hun ser positivt på, er utvalgets forslag om å gjøre det enklere for arbeidstakere å ta flere enn det ene fagbrevet man i hovedsak har anledning til å ta i dag.
– Yrkesfag blir ofte forskjellsbehandlet. Mens det er enkelt å ta flere fag og grader ved universitetet, er det vanskelig å ta fagbrev som voksen. Likevel er det ikke til å komme forbi: Å kunne stille med et fagbrev som er relevant for den jobben du har, betyr mye for selvrespekten. Det gir muligheter for både høyere lønn og et forhold til faget ditt, sier en engasjert Løhne. 

last_91

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Opplæringsansvarlig i Parat, Tove Løhne, er glad for at Markussen-utvalget er opptatt av å gi arbeidstakere fag- og yrkesopplæring av høy kvalitet mens de fremdeles er i jobb. Foto: Bente Bjercke

Fagopplæring av høy kvalitet
Løhne påpeker at Parat er opptatt av at yrkesutdanning må være kompetansegivende, med offentlig godkjente eksamener og fagprøver.
– Derfor er jeg glad for at utvalget også går inn for å gi flere arbeidstakere relevant fagopplæring, av høy kvalitet, mens de står i jobb, og ved hjelp av ny teknologi, sier hun.

Ifølge Løhne er det på mange måter dette Parat allerede har fått på plass i samarbeid med Folkeuniversitetet.
– For voksne som er i relevant jobb, har vi utarbeidet et nettbasert opplegg for å ta teorien til fagbrevet. Deretter er det to offentlige eksamener, hvorav en teoretisk prøve og så selve fagprøven, forteller hun.

 Skeptisk til egenbetaling
Den opplæringsansvarlige ser dessverre også noen skjær i sjøen for Markussenutvalgets forslag.
– Våre medlemmer har fått tilbud om å dekke kostnadene på vel 5000 kroner ved å ta fagbrev gjennom Parats stipendordning, i de tilfellene der arbeidsgiver ikke betaler dette. Men jeg er redd utvalgets forslag om å la arbeidstakerne selv dekke en del av kostnadene vil slå negativt ut. For selv om 5500 kroner ikke høres så mye ut, kan det utgjøre en alvorlig hindring, ikke minst for unge mennesker i etableringsfasen, mener hun.

Det er nedfelt i tariffavtalen hva arbeidsgiver dekker på dette feltet, forteller Løhne.
– Mange virksomheter betaler pensumlitteratur og offentlige eksamener for sine ansatte, men dessverre er ikke alle arbeidsgivere med på dette. Husk også på at det må legges ned en betydelig arbeidsinnsats for å passere det nåløyet som et offentlig godkjent fagbrev faktisk er. Derfor skulle jeg ønske at utvalget hadde kommet opp med forslag til bedre offentlig støtte på dette feltet enn vi har i dag, avslutter Parats opplæringsansvarlig.  

 

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Personvernregler i Parat
Parats presserom
For arbeidsgivere
RSS nyhetsstrøm

Våre nettsteder

parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com

 

Vi er Parat - 
og vi jobber for at
du skal få en enda
bedre arbeidsdag!
Parats visjon

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo