Luftfarts­kompensasjon: Må stilles strenge krav til selskapene

Tirsdag holdt Stortingets transport- og kommunikasjonskomité høring om fire representantforslag om luftfartens fremtid. – Kompensasjonsordningene må innrettes mot de selskapene som var etablert i norsk luftfart før krisen traff oss, sa Parat-nestleder Anneli Nyberg i sitt innlegg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Under tirsdagens høring understrekte Parats nestleder at det bør være en felles målsetting å beholde de seriøse, norske luftfartsaktørene – og understreker at en kompensasjonsordning haster.

– Det må nå komme på plass en ordning med direkte kompensasjon for bortfall av inntekter som følge av de reiserestriksjonene myndighetene har innført. Etter vår oppfatning må kompensasjonsordningene innrettes mot de selskapene som var etablert i norsk luftfart før krisen traff oss og som støtter opp om norsk luftfart og norske arbeidsplasser, ikke nye aktører som kun ønsker å utnytte krisen til egen vinning, og uten å ta ansvar for infrastrukturen i Norge, sier Nyberg.

Viktig å stille krav til selskapene

Også Sissel Vian, leder i Parat Kabinforbund, rettet i sitt innlegg søkelyset mot å legge til rette for å bevare de selskapene som har vært en del av den norske luftfartsinfrastrukturen i en årrekke, for eksempel via rutekjøpsordningen.

– Den har vært viktig for å opprettholde en minimumsaktivitet i det norske luftfartsmarkedet. Det er viktig for oss at ordningen videreføres, men at det samtidig stilles noen krav til de selskapene som omfattes av ordningen. Det vil være synd om en slik ordning skulle brukes av useriøse aktører som kommer inn på hjemmemarkedet vårt, og på den måten bidrar til å presse ut allerede etablerte, seriøse aktører som SAS, Norwegian og Widerøe, sier Vian.

Hun understreker også viktigheten av å sikre de ansatte verdige og levedyktige lønns- og arbeidsvilkår.

– Vi er opptatt av å kunne konkurrere på like vilkår – også når myndighetene utlyser anbud på kortbanenettet. Myndighetene kan og bør stille krav om norsk tariffavtale og hjemmebaseregler i Norge når FOT-rutene utlyses i Norge, mener Vian.

Ber om 50 millioner til pilotene

Leder for Pilotforbundet i Parat, Oddbjørn Holsether, påpekte for transport- og kommunikasjonskomiteen det akutte behovet for friske midler for ikke bare å hjelpe selskapene gjennom krisen, men også for å gi rom for forutsigbarhet.

– For mye av det som er gjort for bransjen har kommet for sent, og vært preget av korte horisonter og uforutsigbarhet. Etter vår oppfatning må kompensasjonsordningen nå gis en tidshorisont til over sommeren 2021. Bransjen trenger nå forutsigbarhet i økt grad, mener han.

Holsether etterspør i tillegg 50 millioner kroner til simulatortrening øremerket permitterte piloter for å vedlikeholde og opprettholde myndighetspålagte godkjenninger og sertifikater. Han mener det haster å ta vare på kompetansen.

– Piloter som er permittert har per i dag ikke gyldige sertifikater, og kan dermed ikke oppta tjenesten på kort varsel. Danmark har tatt konsekvensene av dette og bevilget 20 millioner danske kroner. Ser man på størrelsen på norsk luftfart foreslår Pilotforbundet at det bevilges 50 millioner kroner til å ivareta arbeidsledige piloters sertifikater. Det vil sørge for at man raskt kan komme i gang igjen når krisen avtar. Om ikke risikerer man en stor kø i simulatorene, og man vil ikke ha piloter med mulighet til å betjene lufttrafikken – det vil rett og slett ikke finnes nok piloter med gyldige sertifikater, sier Pilotforbundet-lederen.

Representantforslagene som ble besvart dreide seg rundt følgende:

  • Tiltak for å hindre eller begrense etablering i Norge for nye luftfartsselskaper som ikke følger norsk arbeidsrettslig lovgivning
  • Forslag om å hindre Wizz Air i å fly innenriks i Norge så lenge de aktivt motarbeider fagorganisering, kollektive forhandlinger og driver med sosial dumping
  • Tiltak for en seriøs og bærekraftig luftfart
  • Kriseplan for norsk luftfart ut 2021

Powered by Labrador CMS