En økning av sysselsettingen av innvandrerkvinner er viktig både som et likestillings- og integreringsmål, og ikke minst som et verktøy for å bekjempe fattigdom, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Kvinnelige innvandrere har en klart svakere tilknytning til arbeidsmarkedet sammenlignet med både kvinner ellers og med mannlige innvandrere. Dessuten er det stor variasjon mellom innvandrergrupper når det kommer til yrkesdeltakelse. Det er for eksempel nesten ingen forskjell på menns og kvinners yrkesdeltakelse blant bosniske eller eritreiske innvandrere, mens det er store kjønnsforskjeller blant innvandrere fra Pakistan, Afghanistan og Somalia.

Vi som samfunn, forskerne, og miljøene har vært veldig opptatt av de samfunnsskapte barrierene som handler om språk og integrering. Jeg mener at nå må vi se også på familiestrukturene og hva det er vi kan gjøre med familiepolitikken, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til Dagbladet.

Blant innvandrere som kommer i jobb, er det dessuten en utfordring at andelen fagorganiserte blant innvandrere er betydelig lavere enn i befolkningen for øvrig. Dette er noe Parat er opptatt av, og kommer til å bruke ressurser på i tiden som kommer.

Les også: Vil organisere flere innvandrere

Les også: Arbeidsgivere er positive til å ansette innvandrer­kvinner – få søker