I Klassekampen 4. mai kan man lese at leveringstjenesten Wolt "jobber aktivt for at plattformselskap som Wolt kan ta mer ansvar når det gjelder for eksempel forsikring og pensjon og for at selvstendig næringsdrivende skal ha bedre tilgang til sosiale rettigheter slik som frilansere og ansatte har".
 
Det er ingen ringere enn Elisabeth Stenersen, Wolts daglige leder i Norge, som ytrer denne noble tanken. I dag er systemet slik at alle Wolt-budene er prisgitt ditt og mitt ønske om å få maten levert på døra, som avgjør om de tjener noe eller ingenting. De er selvstendig næringsdrivende eller frilansere, og risikerer å sitte klar med sykkelen hele dagen uten å tjene en krone.
 
Tenk deg selv, du kan velge mellom pest eller litt mere pest. Hverken selvstendig næringsdrivende eller frilansere gir rett til pensjon, feriepenger, sykepenger i arbeidsgiverperioden, timelønn eller stillingsvern. Hvis du velger å være frilans får du dårligere betalt pr. levering, men Wolt, i all sin raushet, betaler da arbeidsgiveravgift, slik at man da får NAV-rettigheter. 
 
Wolt kan fortelle oss at budene ønsker slike kontrakter, fordi det gir dem frihet. 9 av 10 bud er fornøyd med Wolt-samarbeidet blir vi fortalt.
 
Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men la meg forsøke.
Hvis Wolt Norge har så veldig lyst til å ta mere ansvar for sine ansatte, og sikre dem rettigheter vi andre tar for gitt, så ligger løsningen der, rett foran nesa deres. De kan gi budene sine samme type kontrakter som ledelsen i selskapet. Jeg drister meg til å anta at daglig leder, Elisabeth Stenersen, ikke er hverken frilanser eller selvstendig næringsdrivende. Hun har nok både pensjon, rett på sykepenger og forsikringene i orden.

Når dere er i gang, så kan dere jo støtte opp under den norske modellen vi bygger det velfungerende norske arbeidslivet på, og skaff budene en tariffavtale også. Da sikrer du dem skikkelig.
 
"9 av 10 bud er fornøyd med Wolt-samarbeidet,", hevdes det. Mulig det, men hva blir svaret om du spør budene om de har lyst på de samme rettighetene som de fleste andre arbeidstakere i Norge tar for gitt? Tror du da at 9 av 10 ville svart "helst ikke, det er så plagsomt med rett på sykepenger".
 
Jeg er forbannet på meg sjøl for å ha benyttet selskap som aktivt undergraver det norske fagforeninger har bygget opp over en periode på over 100 år. Jeg er harmdirrende sint på daglig leder, Elisabeth Stenersen, i Wolt Norge som later som om hun har budenes ve og vel i tankene mens hun river ned den trygge norske modellen.