NAV (Ny arbeids- og velferdsforvaltning) ble opprettet i juli 2006. Etaten, som har ansvar for organisering og finansieringen av trygdeordningene, arbeidsmarkedstiltak og sosialhjelp er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet.

Partnerskapsmodell

NAV-kontoret er en felles førstelinjetjeneste for alle ytelser til brukerne. Dette betyr igjen at alle kontorene har to eiere i en såkalt partnerskapsmodell: stat og kommune. Kommunen har ansvar for de sosiale ytelsene ved kontorene, mens staten har ansvar for arbeids- og velferdstjenester.

Organiseringen ved kontorene gjøres dels lokalt og dels overordnet. Kommunene kan selv bestemme, i samråd med Arbeids og velferdsetaten, hvilke av de kommunale tjenestene som skal inngå i NAV-kontoret utover det lovpålagte minimumet av tjenester. Arbeids- og velferdsetaten har i tillegg til å ha en rådgiverfunksjon for kommunene, ansvar for den statlige styringen av kontorene. Etaten er direkte underlagt Arbeids- og sosialdepartementet.

Ulike vilkår

Denne fordelingen innebærer at de ansatte ved kontorene både har ulike arbeidsvilkår og ulike ansattforhold. De ansatte må forholde seg til hovedavtalene som gjelder for deres arbeidsgiver, altså de kommunale følger HA KS og de statsansatte følger HA i staten. Det øverste ansvaret for de kommunalt ansatte er rådmannen i de respektive kommunene.

I praksis betyr dette at alle statlig ansatte har samme vilkår uavhengig av hvor i landet de er ansatt, mens de kommunalt ansatte følger kommunens avtaleverk HA i KS, samt særavtaler, som kan variere fra kommune til kommune.

dhkk

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Agathe Osland Hellesen. Foto: Trygve Bergsland.

Hovedtillitsvalgt i Parat NAV, Agathe Osland Hellesen, mener dette kan by på utfordringer for forholdene på arbeidsplassen.

– Det vi har jobbet for, og det som har skjedd i en del kommuner, er at kontorledelsen har tatt ansvar, og de ansatte har fått en avtale som er lik for alle. Man har skummet fløten av det beste i begge avtaleverkene. Dette kan gjøres ved å inngå avtaler med kommunen der det understrekes at de ansatte jobber på samme sted, selv om de har ulike arbeidsgivere, sier Hellesen.

Etter hennes og Parats syn er det åpenbart at ansatte som har like arbeidsoppgaver også skal ha like rettigheter. Men dette er imidlertid ikke tilfelle over alt.

Fare for forskyving

En annen mulig utfordring ved denne modellen er hvordan partnerne løser situasjoner som kan oppstå når budsjettet kutteshos en av partene, det være seg i statlige overføringer eller på kommunal side.

Hellesen fra Parat NAV mener det er en åpenbar fare for at man skyver på arbeidsoppgaver fra kommunalt til statlige ansatte dersom det kommer kutt i kommunebudsjettet.

– Staten kan dermed bli sittende og finansiere stillinger som utfører kommunale oppgaver, for eksempel slik tilfellet er med kuttene til flyktningarbeid i Larvik, påpeker hun.

Hellesen kjenner ikke til konkrete tilfeller der det har vært permanente forskyvinger av arbeidsoppgaver ved NAV-kontor. Derimot har det være flere tilfeller der arbeidsoppgavene midlertidig har blitt overført i omstillingsfaser eller overganger.

– Partnerskapet skal ha en åpen prosess med de tillitsvalgte, og det skal være en helt klar fordeling. Partene i NAV er selv ansvarlig for finansiering av egne tjenester lagt til NAV-kontoret – dette må det være helt klare linjer på. Tjenestene lagt til NAV-kontoret må dimensjoneres til budsjettmidlene som legges inn i driften, sier hun.

Forventning om dialog

Det er ifølge Hellesen en klar forventning om gode og åpne dialoger mellom partene i partnerskapet og dialog med tillitsvalgte når budsjettkutt og liknende situasjoner oppstår.
– Men dersom det forventes at deler eller hele den kommunale oppgaveporteføljen fortsatt skal løses ved kontorene, hvem skal gjøre dem om de kommunalt ansatte er sagt opp? spør hun retorisk.

– Partnerskapsmodellen gir altså ulike arbeidsvilkår til statlig og kommunalt ansatte. Hvordan løses dette konkret ved kontorene under slike omstillinger?

– Normalt sett vil partnerskapsavtalen være klar på hvilken part som skal løse oppgavene. Dette betyr ikke at vi ikke skal jobbe på hverandres fagfelt. Tvert imot! påpeker Hellesen.

Hellesen fremhever at Parat NAV har vært særlig opptatt av at alle ansatte må kunne jobbe på tvers av tjenestene for å kunne gi brukerne en sømløs tjeneste.

– Når omstillinger står for døren og presset på de ansatte øker, kommer også forskjeller i arbeidsvilkår mer opp i dagen og lager ekstra utfordringer. Når omstilling er et faktum har vi behov for å bruke energien på de rette tingene. Derfor er det særdeles viktig å finne gode løsninger for de ansatte i «fredstid», slik at vi sammen kan komme gjennom utfordringer og krevende perioder, sier hun.

gdee

Felles oppgaver

 Det er ifølge Hellesen derfor ikke slik at de ansatte ved kontorene kun jobber enten med statlige eller kommunale oppgaver.
– Snarere er det slik at kontoret har estimert kostnadene for de ulike tjenestene og fordeler disse på de ansatte utfra budsjett. Dette kan føre til at en statlig ansatt kan bruke halve arbeidstiden på å behandle søknader om økonomisk sosialhjelp og resten på individuell oppfølging av brukerne. En kommunalt ansatt vil gjøre det samme, påpeker hun.

Hellesen mener denne ordningen totalt sett fører til at NAV kan tilby en hensiktsmessig og mest mulig sømløs tjeneste for brukere.
– Det du ikke kan gjøre er imidlertid å kutte ti kommunale stillinger og si at vi likevel skal levere de samme tjenestene. Da blir for eksempel de statlige ansatte sittende igjen og skal gjøre jobben. Det aksepterer vi ikke som fagforening, og sannsynligvis gjør heller ikke en fylkesdirektør det, sier hun.

Varslede nedskjæringer

En situasjon som likner det overnevnte scenarioet har allerede skjedd i Larvik. Tidligere i år ble det kjent at flere av de kommunalt ansatte ved kontoret ble nedbemannet, og oppsigelsene ble sendt ut på svært kort varsel. Flere av dem som fikk nedbemanningsvarsel, var nytilsatte i midlertidige stillinger.

Nedskjæringene kom etter et varslet kutt i kommunens budsjett på 12,5 millioner. Kuttene kommer som følge av redusert antall asylanter i Norge, og derav lavere behov for midler til blant annet mottaksarbeid.

Årsaken til at Hellesen mener det er viktig å løfte den lokale saken, handler nettopp om at det er varslet lavere overføringer på dette feltet over hele landet. Og det er en mulighet for at andre NAV-kontor kan møte noen av de samme utfordringene.

Krevende arbeidssituasjon

Parat NAVs hovedtillitsvalgt i Larvik, Cecilie Holt skriver i en epost til Paratbladet at situasjonen på hennes arbeidsplass er så krevende at hun ikke vil uttale seg på nåværende tidspunkt. Dette også etter at det har blitt kjent at flertallet av dem som ble rammet av oppsigelsene, skal ha blitt tilbudt annet arbeid i kommunen. Saken er, som nevnt av Hellesen, imidlertid ikke ferdig avklart.

– Ville dette kunne skjedd dersom de overtallige hadde vært ansatte i staten?

– Nei. Det tror jeg ganske sikkert ikke. Det går jo også an å snu dette. Lederen ved NAV-kontoret har også ansvar for den statlige delen av budsjettet. Hva som gjør at man har klart å holde rede på den statlige delen av kontoret, men ikke den kommunale, det vet ikke jeg, sier Hellesen.

Hun vedgår at det er bedre styring og gode rutiner på den statlige delen av NAVs budsjetter.

ldjdl

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fare for at det skyves arbeidsoppgaver fra kommunalt til statlige ansatte når kommunene selv kan bestemme hvilke kommunale tjenester som skal inngå i NAV-kontoret, utover det som er lovpålagt. Foto: iStock

Den statlige siden får tildelt et budsjett av regjeringen hvert år. Når tildeling er gjort behandles dette på sentralt nivå, med en videre fordelingsrutine alle parter følger. Rekken er ut til direktoratet, så fylkesledd, og så ut på kontornivå. Vi delegerer myndighet ut på en trygg og god måte. Men hvordan de har håndtert dette i Larvik har jeg ikke detaljer på, bortsett fra at de åpenbart ikke har vært en åpen og god nok prosess med tillitsvalgte. Parat NAV var allerede januar 2018 ute og etterlyste informasjon om hvordan denne nedskjæringen skulle håndteres, forteller Hellsen.

Skal evaluere prosessen

Terje Tønnesen, som er fylkesdirektør for NAV i Vestfold og Telemark, kan bekrefte til Parat-bladet at Larvik-kontoret ikke er det eneste kontoret som har blitt rammet av endrede statlige overføringer til kommunalt arbeid med asylsøkere og flyktninger.

Situasjonen i Larvik skiller seg ifølge Tønnesen imidlertid ut gjennom hvor fort omstillingen skulle skje i starten av året.
– Sannsynligvis kunne prosessen vært bedre gjennomført. Det har alle i partssamarbeidet blitt enige om, sier han.

Tønnesen har selv ikke direkte ansvar for kontordriften, utover direkte personalansvar når det kommer til ledelsen, samt overordnet for alle de statlige ansatte.

– Men man kan ikke bare sitte å se på når noe som dette skjer. Det påvirker jo også de statlig ansatte ved kontoret. Og jeg har et ansvar for at retten til medbestemmelse oppfylles på en ordentlig måte, sier han.

Tønnesen har derfor hatt flere separate møter både med kommunen, NAVkontoret og representanter for fagforeningene. Han har også tatt initiativ til et heldags evalueringsmøte i midten av juni der målet er å få alle fakta på bordet, og gjennom dette helst få bedret kommunikasjonen og økt tilliten mellom partene.

– Gjør selve organisasjonsformen i NAV slike omstillinger særlig krevende?

– Det gjør for så vidt det. Det er krevende når det er to parter. Det gjør det spesielt viktig at man er enige om hva som er fakta og hvordan prosessen skal gjennomføres. Hvis man ikke er dét blir det jo ekstra krevende, avslutter fylkesdirektøren.