Statsbudsjettet 2022: Parat-lederen etterlyser tiltak for langtidsledige
Regjeringen foreslår at arbeidsmarkedstiltakene reduseres med 580 millioner kroner i 2022. Parat-leder Unn Kristin Olsen sier kutt i arbeidsmarkedstiltak rammer langtidsledige, personer med psykiske helseutfordringer og elever som har mistet skolegang.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Olsen ser den positive utviklingen for arbeidsmarkedet generelt, men er bekymret når nivået på langtidsledige er så høyt som nå.
– Vi må få langt flere i arbeid og unngå at langtidsledige forblir ledige og faller ut av arbeidslivet. Her har vi forventninger til at den nye regjeringen gjør endringer i budsjettet, slik at denne gruppen blir ivaretatt, sier Parat-lederen.
Hun er samtidig glad for at regjeringen i budsjettet satser på at ungdom fullfører videregående skole, noe som også øker sannsynligheten for deltagelse i arbeidslivet.
– Dette er et område jeg sterkt oppfordrer ny regjering til å følge opp videre, sier Olsen.
Mer penger til kompetanse
Parat-lederen viser til at pandemien allerede har ført til endringer i arbeidslivet og hvordan mange arbeidsoppgaver har endret karakter.
– Vi trenger et kompetanseløft for at arbeidstakere- og bedrifter bedre skal være i stand til å møte nasjonal- og internasjonal konkurranse i årene fremover. Pandemien har gitt mange et digitalt løft, men her er det fortsatt mye ugjort. Vi må bidra til å utvikle arbeidstakernes kompetanse gjennom hele livet, sier Olsen.
Fagforeningsfradraget må økes
Hun er også kritisk til regjeringens forslag om å videreføre fagforeningsfradraget på fjorårets nivå.
– Fagforeningsfradraget har ikke vært justert siden 2013, noe som har ført til en betydelig reduksjon i verdien på fradraget. Skal vi klare å øke organisasjonsgraden, må et av tiltakene til ny regjering være å øke dette fradraget, sier Olsen.
Bort med ostehøvelkutt
Parat-lederen er glad for at det bevilges mer penger til flere statlige ansvarsområder, men ser at økningen ofte blir borte når regjeringen viderefører avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).
– Regjeringen bevilger ekstramidler med den ene hånden og kutter i de samme budsjettene med den andre hånden. Etter vårt syn hindrer kuttene effektivisering og utvikling i det offentlige, så lenge det kuttes før effektiviseringen gir resultater. Effektiviseringsgevinster i budsjettene må først hentes ut når arbeidet er gjennomført og gevinsten er reell, sier Olsen.
