Større skrift: A A A

Oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole, Geir Karlsen, under den nasjonale bedredskapskonferansen 2019. Foto: Arve Sigmundstad

Keep calm and carry on

Trusselbildet er mer sammensatt. Vi får uklare skiller mellom militære og sivile mål - og virkemidler. Cyberdomenet er en jungel, og gjennom sosiale medier spres målrettet desinformasjon. Keep calm and carry on, er rådet fra ekspertene.

Krisehåndtering handler om forebygging, og det handler om å øve. Ressursene må finne hverandre på tvers av sektorer og ansvarsområder – også når vi står i en i normalsituasjon. Får vi ressursene til å spille på lag og utfylle hverandre i hverdagen – er vi bedre rustet når krisen inntreffer. Slik kan budskapet fra den nasjonale beredskapskonferansen 2019 oppsummeres.

Les også: Et nytt trusselbilde

Norge er et stabilt og demokratisk samfunn, med høy tillit og lavt konfliktnivå. Likevel ser vi at dette utfordres, og at internasjonale aktører bidrar med desinformasjon – ikke minst gjennom sosiale medier.

Ekstern lenke: Faktisk.no: Løgnfabrikker laget Norges mest delte saker i mai

Fremmede makter kan påvirke norske valg
Anders Romarheim, leder for Senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier, sier til Parat24 at noe av det som bekymrer han aller mest er muligheten for at en fremmed makt kan ønske å påvirke norske demokratiske valg.
– Enten det er ved å påvirke våre opptellingssystemer, eller spre massiv desinformasjon og dermed ødelegge kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget som velgerne faktisk går til valgurnene med, sier han.

Romarheim sier at om en slik kampanje treffer oss, vil det være vanskelig å forstå eller måle effekten av den – samtidig som det vil være et alvorlig angrep på vår suverenitet.
­– Det vil kunne føre til usikkerhet om hele demokratiet som ide, og det er svært alvorlig. Ikke minst med tanke på at den demokratiske styringsformen er listet helt øverst i sikkerhetsloven som en av tre aller viktigste nasjonale interesser Norge har, sier han.

Les også: Det nye totalforsvaret

En digital grunnmur
Ekspertene synes å være enig om at store deler av de truslene vi utsettes for i dag, kommer fra cyber-domenet. Det digitale rommet, eller cyber-domenet, er i dag en
enorm infrastruktur som styrer både vannforsyning, el-forsyning, bank-tjenester og annen kritisk infrastruktur.

Store deler av samfunnet vårt hviler i dag på en felles digital grunnmur, og det er denne digitale grunnmuren som nå utsettes for jevnlige angrep.

Romarheim sier vi samtidig har fått en forverret sikkerhetssituasjon internasjonalt, som også påvirker oss nasjonalt.
– 
Tilliten forvitrer, nasjonalstatene stoler litt mindre på hverandre. Det blir mindre samarbeid, økt proteksjonisme og økt konkurranse. Samtidig etableres det nye narrativer for å rettferdiggjøre eller forklare den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, sier han. 

Les også: Vi er ikke beredt om krisen inntreffer

En vekker
Ekspedisjonssjef i samfunnsikkerhetsavdelingen i Justis og beredskapsdepartementet, Øistein Knudsen JR, sier Russlands annektering av Krim var en vekker.
– Vi må også endre oss. Vår akilleshæl er at komplekse problemstillinger har komplekse løsninger, og vi er et komplekst samfunn med en kompleks struktur. Den gjensidige avhengigheten og de tette koblingene mellom sivil og militær side på det digitale området gir oss noen utfordringer, sier han.

Oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole, Geir Karlsen, sier at om vi havner i en alvorlig situasjon vil det antagelig sitte folk på en «troll-fabrikk» for å påvirke, forvirre og spre desinformasjon rettet mot innbyggerne i Norge.
– 
På denne måten kan de forpurre beslutningsprosessene våre, og gjennom målrettet desinformasjon bidra til å ødelegge tilliten både til myndigheter og mediene, sier han.

Divide and rule
Karlsen har gjennomført en omfattende studie av hvordan
Russland driver utstrakt politisk påvirkning mot Europa. Studien viser det brede spekteret av verktøy og teknikker som brukes til politisk innflytelse.
– Russland er den utenriksstaten som arbeider mest med å påvirke europeisk politikk og beslutningsprosesser, og mer enn Kina og andre stater, viser studien.

Karlsen viser hvordan aktivitetene brukes for å understøtte tre av de viktigste strategiske målsettingene for Russland.
– Det handler om regimets sikkerhet, overvekt i Russlands nærhet i utlandet, og verdensmaktstatus for Russland. Det langsiktige målet med russisk innflytelsesvirksomhet er å svekke NATO og EU. På kortere sikt er det å løfte sanksjonene som er pålagt etter russisk inngrep i Ukraina i 2014, viser studien.

Russland bruker mediene og sosiale medier for å kommunisere med befolkningen i de landene de prøver å påvirke, ikke minst for å forsterke splittelse eller spre desinformasjon. Angrepet på presidentvalget i USA er et av mange eksempler på hvordan Russland arbeider.

Romarheim sier at når Russland har gjort dette mot USA, hva får oss da til å tro at de ikke ville kunne gjøre det mot oss?

Keep calm and carry on
Karlsen er likevel opptatt av at om krisen treffer oss, må vi beholde roen.

– Vi kjenner alle det britiske uttrykket «Keep calm and carry on», det vil være min anbefaling også om krisen treffer oss. Vær bevisst at informasjonen som spres i det digitale rommet kan være laget nettopp for å påvirke, eller skape forvirring. Det beste vi kan gjøre, er å gjøre jobben vår og fortsette som vanlig, sier han.

Ekstern lenke: Divide and rule: Ten lessons about Russian political influence activities in Europe