Større skrift: A A A

Fra presentasjonen av boken "Det nye totalforsvaret". Foto: Håvard Madsbakken, Forsvaret

Det nye totalforsvaret

Geopolitiske endringer, fremveksten av hybride trusler, terrorisme og cyberangrep gjør det nødvendig å modernisere totalforsvaret. Ikke minst for å sikre kritiske samfunnsfunksjoner som energiforsyning, mat- og vannforsyning, transport- og kommunikasjonssystemer og legemiddelberedskap.

Etter å ha vært en sentral del av det norske forsvarskonseptet under hele den kalde krigen, gikk totalforsvarskonseptet nærmest i glemmeboken i 20 år. Men tidlig på 2000-tallet begynte man så smått å snakke om en modernisering av det norske totalforsvaret igjen, og i 2004 så Stortinget behov for en revitalisering av totalforvarskonseptet.

Ekstern lenke: Støtte og samarbeid. En beskrivelse av totalforsvaret i dag

Onsdag lanserte Den norske Atlanterhavskomite, i samarbeid med Forsvarets høgskole og Institutt for forsvarsstudier boken «Det nye totalforsvaret».

Blant temaene som tas opp i boken er Forsvarets og sivilsamfunnets gjensidige bistand overfor hverandre, totalforsvarets forhold til politiet, kriseberedskap og koordinering.

Dugnadsnorge på speed
Per Martin Norheim-Martinsen, førsteamanuensis ved forsvarets høgskole og redaktør for boken, sier totalforsvaret har vært knyttet til en spesiell epoke i vår nære historie – den kalde krigen.
– På mange måter var dette dugnadsnorge på speed. Små staters svar på en ekstrem utfordring i en annen tid, sier han til Parat24.

Norheim-Martinsen skriver i boken at dagens totalforsvar langt fra er et totalt forsvar – slik det var tidligere.
– Kjernen i det særnorske totalforsvaret har vært å mobilisere sivile ressurser til militær kamp og sivil beskyttelse på norsk jord. Dette ligger fast, også i det nye totalforsvarsbegrepet, slås han fast.

Les også: Vi er ikke beredt om krisen inntreffer

Styrkemultiplikator
Det påpekes at totalforsvaret, i møtet med alvorlige trusler og kriser, blir en avgjørende styrkemultiplikator for en liten stat som Norge.

Et sentralt budskap i boken er at det nye totalforsvaret oppstår i og utvikler seg i skjæringspunktet mellom samfunnets og Forsvarets behov, mellom hensynet til samfunnssikkerhet på den ene siden og statssikkerhet på den andre siden.

– Det er ikke lenger mulig å operere med de klare skillene mellom krig og fred, eller normal- og unntakstilstand, slik den kalde krigens totalforsvarskonsept la til grunn, slår man fast i boken.

Krisen kan treffe oss
Anders Romarheim, leder for Senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier, sier totalforsvaret handler om å optimalisere systemene.
– Dette er små staters mulighet for å respondere på en overveldende hendelse eller fremmed makts aggresjon. Ideen om at nasjonen er villig til å forsvare seg med alle midler, er viktig for småstater som Norge, sier han.

Onarheim stiller det retoriske spørsmålet om hvorvidt en stor krise kan treffe oss, og sier at svaret helt åpenbart er ja.
– Se bare på hva som har skjedd i andre NATO hovedsteder de siste årene. Påvirkningen av valget i USA og angrepet med nervegift i London, er to helt konkrete eksempler. Verden forandrer seg, det må også vi ta inn over oss, sier han.

Les også: Når krigen kommer

Bør stresstestes
Norheim-Martinsen sier til Parat24 at det er gjort fremskritt knyttet til krisekommunikasjon, og at cyber-området fungerer godt i fredstid.
– Samtidig kan det stilles spørsmål ved om vi gjør oss mer avhengig av dette, enn hva som er godt for oss. Selv om vår oppfatning av trusselbildet i det digitale domenet er bedre enn hva det har vært, er nok dette et område som bør stresstestes mer, sier han.

Håkon Warø, NK i Heimevernet, sier det ikke er noen grunn til at folk skal gå rundt og være bekymret i hverdagen.
– Samtidig er det viktig at alle og enhver er bevist, sier han.

Handlingsberedskap for de nære ting
Warø sier vi har gode systemer og god oversikt over trusselbildet, men at vi trenger handlingsberedskap overfor de nære tingene og mulige hendelsene.
– Det er på mange måter en borgerplikt å være bevist, og forberedt, på kriser som kan oppstå i nærområdet og i hverdagen, sier han.

Warø påpeker at selv om Heimevernet er en beredskapsorganisasjon med 40.000 personer som er klar til å rykke ut på kort varsel – så ønsker han seg en større utholdenhet i organisasjonen sin.
– Heimevernet har en lokal forankring som gjør oss godt rustet til å bistå når krisen treffer. Ikke minst gjør vår organisasjonsform og den lokale forankringen oss mindre avhengig av digital kommunikasjon, enn hva som er tilfellet for mange andre, sier han.

Boken som ble lansert onsdag, er både en innføringsbok for de som er ønsker ny kunnskap om totalforsvaret – og en debattbok for de som er spesielt opptatt av saksfeltet.