Større skrift: A A A

Norwegian-dommen ankes til Høyesterett

Parats medlemmer vant i tingretten, men tapte mot Norwegian i lagmannsretten, i spørsmålet om hvem som har arbeidsgiveransvar for piloter og kabinansatte. Nå ankes saken om reell arbeidsgiver til Høyesterett. Parat mener Norwegian unndrar seg arbeidsgiveransvar gjennom en organisasjonsform som pulveriserer ansvarsforholdet til de ansatte. Lagmannsretten var av en annen oppfatning og frifant Norwegian Air Shuttle ASA (NAS) og Norwegian Air Norway AS (NAN) for arbeidsgiveransvar.

Problematisk for norsk arbeidsliv
Parat-advokat, Christen Horn Johannessen, sier Borgarting lagmannsrett har avsagt en dom som gir virksomheter mulighet til å organisere seg slik at de kan beholde all innflytelse over arbeidsforhold, uten samtidig å sitte med det nødvendige ansvaret for ansatte.
– En slik lovtolkning innebærer at rettigheter og ansvar i arbeidsmiljøloven ikke lar seg håndheve og dermed ikke gir norske arbeidstakere de rettigheter og vern de ifølge loven skal ha, sier Horn Johannessen.

Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud sier avgjørelsen i lagmannsretten er svært problematisk for alle norske arbeidstakere, uavhengig av hvilken bransje man jobber i.
– Spørsmålet Høyesterett nå må ta stilling til er hvordan norsk arbeidsliv skal kunne organiseres i fremtiden. Det kan ikke være slik at arbeidsgivere skal kunne organisere seg bort fra alt ansvar, men samtidig beholde all styring, sier Skjæggerud.

Parat-advokat mener lagmannsretten tar feil
Lagmannsrett har etter Horn Johannessens syn ikke forstått at grunnleggende arbeidsrettslige regler kan avvike fra selskapsrettslige regler. 
– Vi legger oss ikke opp i hvordan selskapet velger å organisere ulike underliggende selskaper, men vi er opptatt av hvem som er reell arbeidsgiver og dermed den som rent faktisk har innflytelse på arbeidshverdagen til de ansatte, sier Horn Johannessen. 

Virksomhetsplanlegging og utvikling av kompliserte selskapsstrukturer skjer i stort omfang og i en rekke selskaper.
– Lovgiver har beskrevet et robust, fleksibelt og funksjonelt arbeidsgiverbegrep; en rettslig standard som har tålt tidens tann og fremdeles er treffende slik domstolene tidligere har anvendt det. Lagmannsretten har anvendt dette feil i denne saken. Det er 20 – 30 år siden Høyesterett sist vurderte arbeidsgiverbegrepet. Arbeidslivet har forandret seg i stor grad gjennom alle disse årene og det er nødvendig at Høyesterett avklarer hvordan arbeidsgiverbegrepet skal forstås nå, i en mer kompleks hverdag, sier Parat-advokaten.