Publisert dato: 15.01.2018 - Oppdatert dato: 15.01.2018

Når sjefen er en app: Mye skrik – lite arbeid

Delingsøkonomien, eller det som fagfolkene nå kaller plattformøkonomien, er forsvinnende liten i Norge. Den viser heller ingen tegn til rask vekst. Og få av dem som formidler tjenester i dette markedet er opptatt av arbeidstakernes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, går det fram av ny FAFO-rapport.

Av: Johnny Gimmestad 

Det handler mest om forretningsvirksomhet, via digitale plattformer, og i svært liten grad om å dele. Derfor bør vi snakke om plattformøkonomi – ikke om delingsøkonomi. 

Slik ble en moderne myte avlivet, da de to FAFO-forskerne Kristin Jesnes og Beate Sletvold Øistad torsdag la fram den ferske rapporten: «Når sjefen er en app» - utført på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Liten økonomisk betydning
En annen myte som fikk tilnærmet banesår, er den såkalte delingsøkonomiens betydning, både for økonomien generelt og arbeidslivet spesielt:

«Hovedfunnet er at plattformøkonomien per i dag er et marginalt fenomen i Norge», skriver forskerne i sitt sammendrag. 

I praksis betyr det at mellom 10 000 og 30 000 personer har påtatt seg ulike oppdrag via denne typen digitale plattformer det siste året. 

I FAFO-rapporten skilles det mellom «kapitalplattformer», der det for eksempel tilbys leie av leilighet (typisk Airbnb) og arbeidsplattformer av typen Finn småjobb og persontransporttjenesten Über. Forskerne har konsentrert seg om den siste gruppen, og kommet fram til at det finnes mellom 30 og 40 slike arbeidsplattformer her i landet.  De to forannevnte er de største, og det norske plattformmarkedet preges av at det formidles lokale, stedbundne tjenester – som oftest manuelt arbeid med lavere krav til kompetanse.

Vokser ikke
– Selv om det har foregått en viss utskifting, og flere forskningsrapporter har konkludert med at plattformøkonomien vil vokse betydelig framover, var det ingen nevneverdig vekst i antall arbeidsplattformer i 2017, påpeker Jesnes og Sletvold Øistad i presentasjonen.

Uklare roller
Hvem som er arbeidstaker og hvem som er arbeidsgiver i plattformøkonomien kan diskuteres, understrekes det i FAFO-rapporten. Mange av plattformene inngår avtaler med tilbyderne, altså de som skal utføre jobben eller tilby en tjeneste. I disse avtalene forutsettes det at tilbyderne er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. Ganske spesielt for Norge er det også at enkelte plattformer opererer med fast ansettelse for tilbyderne, men det gjelder bare et fåtall, ifølge Øiestad.

Noen få kan tjene gode penger på å tilby sine tjenester via en digital plattform. Ifølge tall FAFO-forskerne har hentet inn fra Skattedirektoratet over 1298 Über -sjåførers inntektsforhold, viser det seg at 1 prosent tjente over en halv million kroner i året, mens 3 prosent tjente mellom 300 000 og 500 000 kroner. Men denne næringen, der 9 av 10 er menn og 2 av 3 eldre enn 30 år, er ikke typisk. 

Lite jobb – lav lønn
Og blant dem som tilbyr sine tjenester på arbeidsplattformene, er trenden klar: De er unge, og midlertidig ansatte, jobber ganske sjelden og er lavlønte – med etnisk minoritetsbakgrunn. Uklare ansvarsforhold bidrar også til at få av plattformene arbeider systematisk med å sikre tilbydernes, altså de vi ellers kaller arbeidstakerne, arbeidsmiljø.

Betyr funnene til FAFO-forskerne at de avskriver plattformøkonomien som en ren hype? 
– Selv om hovedkonklusjon er klar: Plattformarbeid er et lite fenomen i Norge per i dag, så kan denne måten å organisere arbeid på bli mer vanlig fremover. Ikke minst ser vi tegn til at mange av de digitale løsningene som assosieres med plattformøkonomien, tas i bruk av etablerte aktører i en rekke ulike bransjer, skriver de i sin rapport. 


Bildetekst: 

Den såkalte delingsøkonomien betyr svært lite for norsk økonomi generelt og arbeidsmarkedet spesielt i dag. Men denne måten å organisere arbeidet på kan bli mer vanlig framover, påpeker FAFO-forsker Kristin Jesnes. 


Nyhetsoversikt