Kommunesektorens organisasjoner (KS) er nå fra klokken 09.00 i gang med forhandlingene om årets tariffoppgjør. KS´ forhandlingsområde er det største i offentlige sektor og det nest største totalt. Forhandlingsområdet omfatter alle landets kommuner og fylkeskommuner (bortsett fra Oslo), i tillegg til over 500 bedrifter. Forhandlingsområdet omfatter omtrent 410 000 ansatte, organisert i 42 fagforeninger tilsluttet de fire forhandlingssammenslutningene YS, LO Kommune og Akademikerne. Den totale lønnsmassen i forhandlingsområdet er på 186 milliarder kroner, inkludert sosiale kostnader.
Skal være avsluttet 1. mai
Frist for avslutning av forhandlingene er mandag 30. april klokken 24.00 og forhandlingene skal avsluttes innen 1. mai. Dersom det ikke blir enighet i forhandlingene går oppgjøret til mekling.
Noen av de viktige elementene for Parat i årets forhandlinger er:
Økonomi
· Reallønnsvekst for å sikre rekruttering og beholde kompetent arbeidskraft
· Den økonomiske rammen må ta opp i seg den forventede lønnsutviklingen for statsansatte, og kompensere for det lønnsmessige etterslepet.
· Krav om et generelt lønnstillegg (kronetillegg)
· Regulering av minstelønnssatser og ansiennitetsstiger. For å styrke rekrutteringen til kommunal sektor må man også heve begynnerlønnen. I tillegg mener Parat at ansiennitetsstigene for gruppe 4B må harmoniseres med 4C, det vil si at det innføres et 16 års ansiennitetsnivå for gruppe 4B
· Funksjonstillegg for tannhelsesekretærer som fungerer som klinikkledere.
· Tillegg for ambulerende tjeneste
· Kompensasjon for veiledere i tannhelsetjenesten. Bruk av tannhelsesekretær som avansementsstilling.
Utdanning skal lønne seg
En viktig forutsetning for å rekruttere og beholde arbeidstakere i kommunesektoren er at arbeidstakerne gis anledning til etter- og videreutdanning – og at slik kompetanseutvikling hos den enkelte gir lønnsmessig uttelling. Parat krever at det opprettes en ny stillingsgruppe i kapittel 4, fagarbeidere/tilsvarende fagarbeidere med tilleggsutdanning.
Kompetanseutvikling
Innen samme virksomhet opplever vi at det er forskjellsbehandling i forhold til hvordan det legges til rette for videre- og etterutdanning. Det er ofte enklere for ansatte i administrative- og lederstillinger å få tilrettelagt for videre- og etterutdanning, enn det er for f.eks. fagarbeidere/ansatte med autorisasjon «på gulvet». Her må man ikke glemme at ansatte med autorisasjon plikter å holde seg faglig oppdatert.