Hvor skeiv går det egentlig an å bli

06.04.2011
LHBT
Det ble servert fem ulike pizza, ingen med skinke og sjampinjong, ingen med pepperoni og ananas. Det er for vanlig. For når LHBT-gruppen i YS inviterer til pizzamøte snakkes det om biologisk og sosialt kjønn, ulike kjønnsidentiteter, og hvordan vi takler ulikhetene.


Tekst og foto: Lill J. Fischer


Lakmustesten for hvor inkluderende arbeidslivet er, er hvordan vi takler personer med ulike kjønnsutrykk, ulike former for seksualitet og sykdommer som for eksempel HIV, sa Hege Herø, seniorrådgiver i YS da hun åpnet møtet.

Unaturlig, unormal eller bare uvanlig var tittelen på foredraget Harald Sundby, Marion Arntzen og John Jeanette Solstad Remø fra Stensveen ressursenter holdt for tillitsvalgte og ansatte i YS

LHBT er ikke et godt nok begrep, (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (red). For hvert eneste menneske må ha rett til å definere seg selv: Merkelappene er uinteressante, uavhengig om vi setter dem selv eller om andre setter dem på oss. Vi er alle mennesker og individer og må respekteres og behandles som det, sa Harald Sundby.

skeiv skeivere skeivest 008

















F.v. John Jeanette Solstad Remø og Harald Sundby fra Stensveen ressursenter

Sannsynligvis er rundt ti prosent av oss skeive på en eller annen måte. Men fortsatt er de, eller vi, veldig usynlig. De som kontakter oss på Stensveen er voksne. Men de har kjent på at de er annerledes allerede som barn. Usynlighet og til dels manglende begrepsapparat gjør det ikke enkelt, sa representantene fra Stensveen.

Usynlig på jobben
Også på arbeidsplassene er de skeive usynlige. Men hvem skal ansvarliggjøres, den enkelte eller virksomheten? Det er det ikke lett å svare på. Virksomhetene må ha toleranse for ulikheter. Det er godt for den enkelte og i tillegg lønnsomt. Kompetansen til de ti prosentene som er skeive må tas i bruk. Vi kan ikke gå glipp av verdifulle ressurser i arbeidslivet, sa Marion Arntzen. Arbeidsplasser som ikke har toleranse for ulikheter, mister potensielt gode arbeidstakere. Hun fortalte at det er mange som er utenfor arbeidslivet bare fordi de er transpersoner. Noen steder er det mer akseptert, ”vi vet at du er sånn (transe), men ikke møt sånn på jobb.

Det handler om å kunne være seg selv, et fullt og helt menneske. Det handler ikke om å kle seg ut, det handler om å være seg selv og få lov til å være det det, sa John Jeanette Solstad Remø, som selv er transe.

skeiv skeivere skeivest 3


















-Det kan ikke være den diskriminertes ansvar å forebygge diskriminering. Det er et felles ansvar for alle på arbeidsplassen. Ledere, tillitsvalgte og kolleger må ta et felles ansvar. På den måten vil arbeidet mot diskriminering bli en viktig del av arbeidet med å skape gode arbeidsplasser, arbeidsplasser hvor det er plass til alle og hvor ulikheter aksepteres, mener seniorrådgiver Hege Herø i YS.

Fikk YS’ likestillingspris 2010

Marion Arntzen og Harald Sundby fra Stensveen ressurssenter ble tildelt YS' likestillingspris på YS-konferansen i oktober 2010. De har lenge drevet Stensveen ressurssenter på Kapp på Toten. Det begynte med Marion Arntzens virksomhet med tilpasning av brystproteser for kreftopererte kvinner, men siden 1997 har dette også inkludert tjenester spesielt tilpasset transpersoner. De tilbyr både praktiske tjenester og et trygt fellesskap til personer som føler seg som kvinne i en mannskropp. Ekteparet tar på alvor det faktum at noen mennesker opplever at kroppen ikke harmonerer med den indre identitet, og de har nært kjennskap til hvilken belastning dette kan være for den enkelte. Senteret tilbyr derfor også samtaleterapi for transpersonene og deres familier. De bistår også klientene sine i forhold til arbeidsliv, helsevesen og offentlige myndigheter. Senteret ble svært kjent gjennom TV-programmet ”Jentene på Toten”.

Frykten gjør ulven større enn den er, sa Marion Arntzen. Sammen med Harald og John Jeanette reiser de rundt, forteller sin og andres historie. Det er mange skjebner, mange sliter med å komme ut og fortelle hvem de er. Fortellingene vekker følelsene. Vi får se menneskene, ikke transene. Og det er vel egentlig det det handler om – å se menneskene?

skeiv skeivere skeivest 2


















F.v. En fornøyd Hege Herø, sammen med John Jeanette Solstad Remø, Marion Arntzen, Harald Sundby og Lene Løvdal.

Vi må ha et diskrimineringsvern som folk vet om og som virker, understreket jurist Lene Løvdal. Vi må ha en tydeligere beskyttelse mot hatkriminalitet, siden personer som gir inntrykk av å ha et noe uvanlig kjønnsutrykk oftere utsettes for slik vold. Det må også være mulig å endre juridisk kjønn uten å ha gjennomgått alle de kirurgiske og hormonelle inngrepene som hittil har vært en forutsetning for dette. Og har man endret juridisk kjønn, bør man ha rett til å få gjenutstedt gamle vitnemål og attester i nytt navn, sa Løvdal. Hun har arbeidet med diskrimineringsrett i mange år, og er med i YS’ arbeidsgruppe for LHBT likestilling. Transpersoners vern mot diskriminering er forøvrig også et tema som drøftes i EU for tiden."