Tilpasningsavtalen handler om hvordan medbestemmelsen skal utøves i den enkelte statlige virksomhet. Hovedavtalen er en generell avtale om medbestemmelse, mens tilpasningsavtalen er spesielt tilpasset den enkelte virksomhet.

Alle statlige virksomheter skal forhandle frem en egen tilpasningsavtale, jf Hovedavtalen § 4. Man kan med andre ord ikke velge bort å ha tilpasningsavtale; dette er et pålegg fra de sentrale parter, det vil si hovedsammenslutningene og Staten. Avtalen forhandles mellom de lokale parter i den enkelte virksomhet, det vil si arbeidsgiver og de tillitsvalgte. På arbeidstakersiden er det kun tillitsvalgte fra organisasjoner som er representert etter Hovedavtalen § 9 som har rett til å forhandle tilpasningsavtalen.

Som sagt skal tilpasningsavtalen beskrive utøvelse av medbestemmelse etter Hovedavtalen. Men helt fritt står man ikke ute i virksomheten; tilpasningsavtalen må holde seg innenfor rammen av Hovedavtalens Del 1. De lokale partene kan avtale andre samarbeidsformer enn det som er beskrevet i hovedavtalen, men man må holde seg innenfor Hovedavtalens virkeområde, jf § 2 nr. 3 og forhandlingsbestemmelsen i § 13.

Politisk og administrative avgjørelser
Hovedavtalen § 2 nr. 3 beskriver skillet mellom politiske og administrative avgjørelser. De politiske beslutningene er unntatt medbestemmelse og dette kan man ikke endre på i en tilpasningsavtale. I § 13 er det beskrevet hvilke saker de lokale parter kan kreve forhandlet. Også denne bestemmelsen representerer en absolutt grense og kan verken utvides eller innskrenkes i en tilpasningsavtale.

I Hovedavtalen § 4 står det beskrevet rammene for tilpasningsavtalen og hva den minimum skal inneholde. I den nye hovedavtalen (1. februar – 31. desember 2012) er det noen endringer, les bestemmelsen godt før dere går til forhandlingsbordet.

Innenfor de begrensningene som nå er nevnt står det de lokale parter fritt å lage sine egne ordninger. Eksempler på dette kan være hvordan man ”teller” hoder opp mot kravet til 10 % i hovedavtalen § 9 nr. 1 a). I noen virksomheter ønsker partene at alle skal delta under hovedavtalemøter, uavhengig av § 9; dette vil være naturlig å nevne i tilpasningsavtalen. Noen virksomheter er opptatt av å ikke bruke tid på å definere om en sak er drøftings- eller forhandlingsgjenstand før man eventuelt ikke klarer å bli enige om en løsning. Dette hører også hjemme i en tilpasningsavtale. Det viktige er at de lokale partene finner løsninger de er fornøyd med og som er tilpasset den enkelte virksomhets særtrekk.

Si ifra om forhandling av ny tilpasningsavtale
Tilpasningsavtalen følger hovedavtalen. I og med at vi har fått ny Hovedavtale betyr det at alle statlige virksomheter snarest må fremforhandle ny tilpasningsavtale; dette følger av Hovedavtalen § 7. Dersom arbeidsgiver ikke har rutiner knyttet opp til dette bør de tillitsvalgte snarest sørge for å sette i gang en prosess. Dette gjøres gjennom en skriftlig henvendelse til arbeidsgiver hvor det vises til hjemmel for og varighet av tilpasningsavtalen, det vil si Hovedavtalen §§ 4, 7.

Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet i tilpasningsavtaleforhandlingene skal tvisten bringes inn for en nemnd eller fagdepartementet, jf Hovedavtalen § 5. Man skal i disse tvistene altså ikke bruke tvistebestemmelsen i § 17; den regulerer uenighet knyttet opp forhandlinger etter hovedavtalens § 13. Når det gjelder uenighet om forståelse av tilpasningsavtalen kan dette enten bringes inn for nemnd eller Arbeidsretten, jf hovedavtalen § 6.

Dersom du har spørsmål om tilpasningsavtale kan du kontakte Kathinka Mohn på telefonnr. 21013961