Hvordan påvirkes ditt årskull?

arbeider illustrasjon foto Erik SundtI en ny artikkelserie går YS i dybden på pensjonssystemet, som innføres fra 2011. Opptjeningsreglene i ny alderspensjon skal fases inn gradvis fra og med 1954-årskullet og skal være fullt ut innfaset fra og med 1963-årskullet.
I en ny artikkelserie går YS i dybden på pensjonssystemet, som innføres fra 2011. Opptjeningsreglene i ny alderspensjon skal fases inn gradvis fra og med 1954-årskullet og skal være fullt ut innfaset fra og med 1963-årskullet. Vi ser nærmere på hvordan ditt årskull påvirkes av den nye alderspensjonen i folketrygden.

document image 1

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Av YS' sjeføkonom Bjørn Tore Stølen

Pensjonsreformen innebærer grunnleggende endringer i folketrygdens alderspensjon. Dette omtalte vi i den første artikkelen i vår pensjonsserie.

Alle år skal ligge til grunn for opptjening av pensjonsrettigheter og alderspensjonen skal kunne tas ut fra 62 år. Hvert år ekstra i arbeid (og i særlig grad etter 62 år) gir mer i pensjon. Den nye alderspensjonen blir meget fleksibel, det vil si at uttak av pensjon fra 62 til 75 år skal kunne kombineres med arbeid - uten avkorting i pensjonen. 

Du vil imidlertid bli utsatt for en pensjoneringsaldereffekt ved at den årlige pensjonen blir om lag 5 prosent lavere for hver år du velger å pensjonere deg før 67 år.

Pensjoner under opptjening skal reguleres med lønnsutviklingen. Pensjoner under utbetaling skal reguleres med gjennomsnittet av lønnsutviklingen, minus 0,75 prosent. Ny alderspensjon skal levealdersjusteres. Det vil si at de enkelte årskull må arbeide noe lenger for å oppnå samme pensjon når levealderen øker. 

Alternativet er at du får lavere pensjon dersom du ikke velger å jobbe lengre. Ny fleksibel alderspensjon inklusive pensjoneringsaldereffekt, ny regulering av løpende pensjoner og levealdersjustering skal iverksettes fra 2011.

Personer født før 1943 berøres ikke av nye opptjeningsregler eller av levealdersjustering. Dette innebærer at de som allerede er alderspensjonister i 2010 i folketrygden, det vil si fra 67 år, ikke berøres. Personer født mellom 1944 og 1953 opptjener pensjon fullt ut etter gjeldende system.

Opptjeningsreglene i ny alderspensjon skal fases inn gradvis fra og med 1954-årskullet og skal være fullt ut innfaset fra og med 1963-årskullet.

1954-årskullet vil bli 62 år først i 2016. Dette innebærer at 2016 er det første året noen kan gå med noe pensjon (1/10 for 1954-kullet) opptjent etter nye opptjeningsregler.

Eldre på trikken 













Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Disse får beholde dagens system for opptjening av pensjon
Personer født mellom 1944 og 1953 opptjener pensjon etter gjeldende system. De som har minst 40 års ansiennitet i folketrygden når de tar ut alderspensjon får derfor ikke høyere pensjon ved å jobbe flere år.

De beholder imidlertid fordelene i dagens pensjonsordning, der den viktigste for mange vil være besteårsregelen. Det innebærer at om du har hatt ulønnet permisjon i forbindelse med omsorg for barn, vil ikke disse ”dårlige” årene telle med når pensjonen din blir beregnet, det er de 20 beste av de 40 årene som legges til grunn i beregningen av alderspensjonen.

Denne gruppen blir imidlertid berørt av pensjoneringsaldereffekten ved at det nye systemet skal være kostnadsnøytralt slik at du får avkorting i pensjonen dersom du tar ut pensjon før 67 år (om lag 5 prosent for hvert år). Du blir også utsatt for levealdersjustering
(Se første artikkel i serien).

Den eneste måten å unngå livsvarig lavere pensjon er å stå i arbeid utover 62 år, eller vente med å ta ut hele eller deler av pensjonen etter 62 år, selv om du slutter å jobbe eller velger å jobbe delvis.

Personer født mellom 1944-1953 står fritt til å velge kombinasjon av arbeid og alderspensjon i folketrygden og AFP - uten at inntekt ved siden av pensjonen vil avkorte pensjonen, slik tilfellet er i dag.

Folk

 

 

 

 

 











Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Disse får noe av dagens system og noe av nytt system for opptjening av pensjon
Personer født mellom 1954-1962 får delvis opptjening i gjeldende og nytt system.
 
En person født i 1954 vil få 9/10 av sin pensjon beregnet etter dagens regler og 1/10 etter nye regler.

En person født i 1955 vil få 8/10 av sin pensjon beregnet etter dagens regler og 2/10 etter nye regler.

En person født i 1960 vil få 3/10 av sin pensjon beregnet etter dagens regler og 7/10 etter nye regler.

En person født i 1962 vil få 1/10 av sin pensjon beregnet etter dagens regler og 9/10 etter nye regler.

Personer født mellom 1954-1962 blir imidlertid berørt av effekten av pensjoneringsalder og levealdersjustering, men kan kun delvis oppnå høyere pensjonsopptjening ved å jobbe flere år. De kan således delvis motvirke effekten av høyere levealder ved å stå lengre i arbeid.

Overgangsreglene innebærer således at de aldersgruppene som nærmer seg 1962-kullet kan motvirke levealdersjustering i mye sterkere grad enn kullene etter 1954, i og med at får det meste av opptjeningen i det nye systemet.

Årsklassene 1954-1962 står fritt til å velge kombinasjon av arbeid, alderspensjon i folketrygden og AFP, uten at inntekt ved siden av pensjonen vil avkorte pensjonen.

Arbeidstaker

 

 

 

 

 

 

 








Illustrasjonsfoto: Delta

Disse får full opptjening av pensjon etter det nye systemet
Årskullene 1963 og senere får både opptjening, kostnadsnøytralitet og levealdersjustering fullt ut etter nytt system. Disse årskullene kan motvirke levealdersjustering fullt ut etter det nye prinsippet med alleårsregel. Det vil si ved å stå mer enn 40 år i arbeid få de uttelling også for disse ekstra årene. 

Ved også å utsette pensjonsuttak etter 62 år vil man i tillegg oppnå om lag 5 prosent høyere pensjon hvert å som følge av at du benytter deg av pensjonsformuen på et senere tidspunkt.

Spesielle beregninger for årskullene 1954-1962
De som er født i årene fra og med 1954 til og med 1962 vil som nevnt over opptjene alderspensjon delvis etter dagens system og delvis etter det nye systemet.

For å kunne beregne hva du får i faktisk pensjon, må man forutsette at du har full opptjening etter regelverket både etter dagens ordning og etter reglene i ny alderspensjon.

La oss anta at du er født i 1960. Du vil da opptjene pensjon med 3/10 etter dagens regler og med 7/10 etter nye regler. Først beregnes hva du ville ha fått i full pensjonsopptjening etter dagens system, og medregnet f eks fordelen av besteårsregelen. I denne beregningen vil det bli lagt til grunn de poengtall du har opparbeidet hvert år og det sluttpoengtall du ville ha oppnådd. Deretter beregnes hva du ville få dersom du i hele yrkeskarrieren fikk beregnet pensjon etter de nye reglene.

Til slutt vektes de samlede pensjonene i de to systemene sammen, i dette tilfellet med 3/10 etter dagens system og med 7/10 etter det nye systemet.

Hvis for eksempel full pensjon etter gjeldende regler tilsier en årlig pensjon på 180.000 kroner og full pensjonsopptjening etter nye opptjeningsregler gir en årlig pensjon på 190.000 kroner, vil pensjonen til en person født i 1960 utgjøre 3/10 av 180.000 (det vil si 54.000 kroner) og 7/10 av 190.000 (det vil si 133.000 kroner). Til sammen vil dette utgjøre 187.000 kroner i årlig alderspensjon.